En håpløs vokalist

Vakre melodier, men mannen kan dessverre ikke synge

Publisert: Publisert:
3 av 6 hjerter
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

Magne Furuholmen er en talentfull musiker og artist med suksess innen de fleste kunstretninger han har forsøkt seg i. Men i rollen som soloartist på Den Nationale Scene i går kveld gikk det ikke fullt så bra. Visst kan han både spille piano, gitar og skrive vakre låter. Problemet er bare at mannen kan ikke synge.

Stundom hadde vi følelsen av å være med på uttakingen til Idol på TV 2 (innledende runde). Furuholmen har ingen dårlig stemme, men i tide og utide bommet han på tonene. Ikke slik at det ble fullstendig pinlig, men likevel så pass ofte at det ikke kunne unnskyldes.

Det triste ved det hele er at låtene hans er desto bedre. Ikke nødvendigvis umiddelbart fengende hitmateriale, men vakre og melankolske melodier som sniker seg inn på lytteren. Kanskje nærmere Coldplay enn a-ha, og med en skikkelig vokalist og et tettere band kunne resultatet blitt storslått.

Materialet var i all hovedsak hentet fra Furuholmens nye album «Past Perfect Future Tense». En plate som i likhet med Paul Waaktaar-Savoys soloutgivelse denne høsten totalt har floppet på listene til tross for brukbare kritikker.

Dette var en av de aller første konsertene Furuholmen hadde med sitt nye band, og det var da heller ikke vanskelig å høre. Usikkert og famlende, og det holdt på ingen måte det nivået en skulle forvente i rockens eliteserie.

Spesielt profesjonelt er det heller ikke å skulle stemme gitaren sin mellom hver eneste melodi når du har en egen gitartekniker i kulissene. Nå var det ikke alltid like ille, men for et a-ha-medlem som tross alt har solgt noen millioner plater gjennom sin turbulente bandkarriere, ligger også listen tilsvarende høyt.

Selvfølgelig nøyde ikke Furuholmen seg med tradisjonelt scenelys. Litt ekstra «kunstnerisk» må man jo være når man først befinner seg på teater. Tre betjente overheadprojektører som skapte et heller kaotisk og rotete lappeteppe på sceneveggen. Gjør-det-selv-psykedelia etter Rimi-metoden. Sikkert et velment eksperiment, men akk så mislykket.

Som ekstranummer fikk forresten publikum servert en ny låt. «You boring motherfuckers» var tilegnet alle landets musikkjournalister, og med tekst som var tydelig hentet fra engelsk ordbok i banning og stygge ord.

ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD

Publisert: