Sex, drugs og rock & roll

Få har levd rockemyten til fulle bedre enn David Bowie. Nå er mannen ren for stoff, lykkelig gift og på vei til Bergen.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

Tekst: ROY HILMAR SVENDSEN

David Jones startet sin karriere som modrockeren Davey Jones, men sving på tingene ble det ikke før mannen kalte seg selv opp etter en kniv og ga ut «Space Oddity» i 1969. Den unge mannen kastet seg ut i alle stjernestatusens fristelser, og trivdes så altfor godt. Da de to neste albumene ikke fulgte opp suksessen, gjorde Bowie det meste for å få tilbake oppmerksomheten.

Etter hvert ble det for eksempel ikke uvanlig for Bowie å gå med kjole og sminke, noe som ikke alltid falt i like god jord. En mann fra Texas ble så kraftig provosert, at han like godt rettet en pistol mot hodet til den utfordrende rockeren. Artisten selv lot ikke til å bli altfor skremt av episoden, og stilte i kjole på det opprinnelige coveret til «The Man Who Sold The World». Ikke overraskende blånektet plateselskapet. I stedet var det Ziggy Stardust som prydet coveret — en bisarr androgyn biseksuell figur, med dameklær og oransje hår.

- Coffee, David? Mick?

Den eksperimentelle stilen var ikke noe som begrenset seg til Bowies ansikt utad som artist. Både på egen hånd og sammen med konen Angie feide han over det meste han kom over, uansett kjønn, rase eller utseende.

For et par med et så utsvevende sexliv, var en helt ordinær hyrdestund så kjedelig at Bowie til tider var avhengig av å ha selskap for å holde ut.

— Jeg pleide å sitte i en stol ved siden av mens han hadde sex, fordi han ville ha noen å snakke med, forteller den kjente groupien Cyrinda Foxe, mest kjent som den første konen til Steven Tyler i Aerosmith.

Den hengslete rockestjernen stod frem som homofil allerede i 1972, men har siden både trukket tilbake og modifisert påstanden til å være biseksuell. Etter å ha opplevd Bowie som partyløve i New York, mente Cyrinda Foxe at hans homofile legning var tilnærmet oppspinn.

— David prøvde å fremstå som mer homofil enn han noen gang var. Uansett hvilken bølge som red samfunnet, kastet han seg på den. Og det å være homse var veldig i skuddet på begynnelsen av syttitallet, sier Foxe i sin selvbiografi «Dream On».

Det spørs om alle vil være enig i det. Bowies daværende kone Angie, skal ha opplevd mannens alternative legning som høyst reell, og lot seg ikke overraske av hans stadige krumspring. Da hun en dag kom inn på soverommet og fant sin mann i seng med Mick Jagger, var hennes eneste ord: «Har dere lyst på kaffe?»

Kokain og melk

Også gitarist Mick Ronson og det engelske publikummet begynte å tvile på mannen, da han under en konsert i Town Hall, Oxford 17. juni 1972 gikk ned på kne foran Ronson under gitarsoloen i «Suffragette City». Bowie, riktig nok i full Ziggy Stardust-modus, tok et godt tak om gitaristens rumpe-baller og simulerte oralsex med Ronsons gitar foran øynene på sjokkerte publikummere. Tabloidene hentet frem de største skandaleoverskrifene, og Mick Ronson selv ble så satt ut at han faktisk forlot bandet en kort periode for å få summet seg.

Suksessen med Ziggy tok på, etter å ha oppløst Ziggy Stardust and The Spiders i 1973, gled Bowie gradvis inn i paranoia og en stadig mer lukket tilværelse. Den magre rockeren gikk på en diett bestående av kokain og melk, og mente selv han aldri hadde følt seg bedre.

At noe var alvorlig galt, ble tydelig for hele verden da han ga nazihilsen til ventende fans i London, og fortalte journalister hvordan fascismen kunne få England på fote igjen. Det påfølgende oppstyret gjorde at Bowie flyktet til Berlin, ble rusfri, og innledet et fruktbart samarbeid med Brian Eno og Iggy Pop som omsider fikk en dalende karriere på rett kjøl igjen.

Ned i kjelleren

80-tallet ble et vondt antiklimaks. Etter å ha begynt lovende med «Scary Monsters» i 1980, og «Let's Dance» tre år senere, gikk det rett i dass med «Never Let Me Down» i 1987. Albumet fikk hard medfart av verdens musikkpoliti, og platekjøperne foretrakk Rick Astley, Kylie Minogue og Bon Jovi fremfor en famlende syttitallshelt.

Oppe i hodet på hovedpersonen selv var alt kaos.

— Jeg mistet fullstendig interessen for alt jeg holdt på med, fortalte Bowie selv til The Mirror i fjor.

— Kommersielt gjorde jeg det bra, men jeg hatet hvert sekund. Flere ganger var jeg inne på tanken om å legge inn årene. Kanskje var det en reaksjon på alle årene med narko og alkohol. Jeg var i en forferdelig forfatning rent psykisk, og så nær den store smellen som jeg noensinne har vært, fortalte 57-åringen åpenhjertig.

Terapi har han alltid skydd som pesten. I stedet knyttet han nevene og kjempet seg på bena igjen som et ordinært medlem i hardrockbandet Tin Machine i 1989-1990. Omtrent samtidig møtte han den somaliske fotomodellen Iman for første gang. Den da lett fallerte stjernen falt pladask, og følte seg omsider klar for et forpliktende forhold. Til manges store overraskelse ble følelsene gjengjeldt hos supermodellen. Paret giftet seg i 1993 og har datteren Alexandria sammen.

— Hun er min sjelefrende, skrøt Bowie over-for The Mirror i fjor.

- Jeg er ingen jukebox

Eksperimenterende album og samarbeid med alle mulige artister og produsenter fra Trent Reznor til Pet Shop Boys, ga Bowies karriere et sårt tiltrengt løft utover nittitallet og videre inn i det nye årtusenet. «Outside», produsert av Brian Eno, ble av mange kritikere omtalt som Bowies store comeback, men selv ikke med technoflørt og industrirock klarte den aldrende rockeren å kapre de yngste platekjøperne.

De stadige fornyelsene i voksen alder har likevel gitt ham stor respekt både blant yngre musikere, musikkpolitiet, og ikke minst verdens musikkelskere.

I 2003 meldte britiske Sunday Express at David Bowie, med sin formue på 510 millioner pund, var den nest rikeste musikeren i kongedømmet, kun overgått av Paul Mc Cartney.

Torsdag stiller rockens største kamelon på Koengen. En del greatest hits blir det nok, men Bowie har tidligere lovet at denne turnéen ikke skal være så forutsigbar så man skulle tro, når man har med en snart 40 år lang karriere å gjøre.

— Jeg har ikke lyst å være en slags omreisende jukebox, sa Bowie til VH-1 før turnéstart.

— Det er rundt et dusin gamle låter som folk forventer at jeg skal spille. Men i tillegg blir det mye fra «Heathen», «Reality», «Earthling» og «Outside», lover Bowie.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert