Adjø, Pinochet

Reklamens makt møter folkeviljen

DEMOKRATIET SEIRER: Gael García Bernal briljerer som reklamemannen René. Her feirer René opposisjonens seier over Pinochet, sammen med sønnen Simon (Pascal Montero). FILMWEB

5 av 6 hjerter

11. september 1973 ble president Salvador Allende styrtet i et CIA-støttet militærkupp. Augusto Pinochet tok makten i det som ble et blodig og brutalt diktatur, preget av sensur, vilkårlige arrestasjoner, tortur, forsvinninger og drap. Mellom 1200 og 3200 chilenere ble myrdet i løpet av de drøyt 20 årene Pinochet satt ved makten.

I 1980 ble det vedtatt en grunnlov som tok sikte på gradvis gjeninnføring av demokratiet. I tråd med den, og etter sterkt internasjonalt press, gikk Pinochet i 1988 med på å holde en folkeavstemning som skulle avgjøre hans fremtid.

Det er bakteppet for Pablo Larraíns Oscar-nominerte film, levendegjort med substans takket være Gael García Bernal, som briljerer med sin tilbakeholdne spillestil, og et genialt filmatisk grep fra Larraíns side. «Stem nei» er filmet med et TV-kamera fra 80-tallet. Resultatet er kornete, flate og ofte overeksponerte bilder, som gir perfekt tidskoloritt, og gjør det mulig å sy spillefilm og arkivopptak nærmest sømløst sammen.

Ideen passer dessuten som hånd i hanske til filmens miljø og handling, knyttet til et reklamebyrå.

Ja og nei-siden har fått 15 minutters TV-tid hver til å propagandere for sitt syn. Gael García Bernal spiller René, reklamemannen som tar på seg oppgaven med utforme budskapet for nei-siden. Han tar i bruk de fleste triksene i den moderne reklamefilmen. Ikke alle faller i like god jord, verken hos oppdragsgiver eller opposisjon, representert ved Renés aktivist-eks-kone, som avskriver hele reklamekampanjen som et ryggesløst samarbeidsopplegg med regimet.

«Stem nei» tegner ikke bare et dystert bilde av forholdene i Chile under Pinochet. Med skarpt blikk for tids— og miljøtypiske detaljer, vandrer filmen i fotsporene til «Mad Men», og leverer en underholdende beskrivelse av reklamens grunntanke om å gjøre det som gjøres må for å selge produktet. Enten produktet er demokrati, brus eller såpeopera. Eller en diktator. Måten ja-siden fratar Pinochet uniformen, er en oppvisning i begrepet eufemisme (forskjønnende omskrivning).

Er du enig med anmelderen? Si din mening her: