Drømmen om et bedre liv

<img alt="" src="http://www.bt.no/migration_catalog/article2199874.ece/BINARY/original/FANANY.jpg"/> Fukunagas film rager et hode høyere, ikke minst visuelt.

Publisert Publisert

PRISBELØNT: De unge skuespillerne ble belønnet med talentprisen på filmfestivalen i Cannes. FOTO: FILMWEB

  • Britt Sørensen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

«Gullburet» er bemerkelsesverdig lik Cary Fukunaga «Sin Nombre», som gikk på kino i 2009. Også her handler det om tog med taket fullt av illegale immigranter, brutale gjenger og grensevakter, og ellers alt som kan vederfares mennesker på jakt etter et bedre liv.

Fukunagas film rager et hode høyere, ikke minst visuelt.

Når så er sagt: «Gullburet» er også bemerkelsesverdig god. Ikke original, tematisk sett, men det var heller ikke «Sin Nombre». Begge er sterke, opprørende påminnelser om vilkårene mennesker lever under, begge leverer budskapet i et særmerket filmspråk og via imponerende skuespill.

Regidebutant Diego Quemada-Diez har vært fotograf for regissører som Spike Lee, Alejandro Iñárritu og Ken Loach. «Gullburet» følger tradisjonen etter særlig Loach. Stilen er neddempet sosialrealisme med dokumentariske trekk, tilført betakende poetiske elementer. Filmen er full av steder i grenseland, bokstavelig talt. Landegrenser, grensebyer, men også steder der menneskers etterlatenskaper nærmest befinner seg i en overgangsfase mellom natur og kultur. Slik dannes en både grim og myk ramme rundt filmens sentrale skikkelser.

Brandon López og Karen Martínez spiller Juan og Sara, et ungt kjærestepar som sammen med kompisen Samuel (Carlos Chajon) legger ut på reise fra Guatemalas fattigdom, retning USA, gjennom Mexico. Underveis får de selskap av Chauk (Rodolfo Domínguez), en ikke-spansktalende gutt av indiansk opprinnelse.

Ikke alle når målet. Den ytre dramatikken er tonet ned; men uten at det brutale inntrykket svekkes. Handlingen konsentrerer seg vel så mye rundt de psykologiske og emosjonelle relasjonene ungdommene imellom. Et klokt og vakkert trekk som også får frem hvor unge og sårbare de faktisk er.

Filmen munner ut i en uforglemmelig sluttsekvens. Den spiller direkte tilbake på tittelen, hentet fra en ballade som beskriver hvor langt nede på rangstigen de er, de illegale immigrantene som mot alle odds kommer frem til California.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. For tre måneder siden var butikken i krise. Nå selger Kristin dobbelt så mye som i fjor.

  2. Bømlafjord­tunnelen åpnet etter brann – lange køer i begge retninger på E39

  3. Sommeren på vei tilbake: – Kan bli 20 grader fra onsdag

  4. Elisabeth (30) klarte ikke bestemme seg for husfarge. Så hun tok alle.

  5. Savnet gutt (4) funnet på Voss: – Han var så trøtt at han sovnet på skulderen til mannskapet

  6. – Begynner nesten å lure på om vi blir straffet fordi Ulvik sa nei til monstermastene

  1. Filmanmeldelse
  2. Film