Ble skremt av blasfemidebatten

Med regjeringens forslag til endring av rasismeparagrafen var Norge i ferd med å ta et skritt mot et totalitært samfunn, mener Flemming Rose.

  • Jan Oklum
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

Rose er kulturredaktør i danske Jyllands-Posten, og mannen som publiserte de omstridte Muhammed-tegningene for to år siden. Fredag deltok han på et seminar om ytringsfrihetens kår etter karikaturstriden, i regi av Universitetet i Bergen.

Han fulgte den norske blasfemidebatten i vinter med stor interesse, og likte ikke det han så.

– Dypt foruroligende Justisminister Knut Storberget fikk massiv kritikk da det ble kjent at regjeringen ønsket å erstatte den sovende blasfemiparagrafen med en utvidelse av rasismeparagrafen. Selv om forslaget til lovendring raskt ble trukket tilbake, viser prosessen etter Roses mening at ytringsfriheten kan bli svekket selv i land der den nærmest blir oppfattet som hellig.

– Det er dypt foruroligende at Arbeiderpartiet, som Norges største parti og garantist for den norske demokratimodellen, kunne støtte et slikt forslag, sier Flemming Rose.

Lovendringen ville medført at rasismeparagrafen i straffeloven også beskyttet religioner og livssyn, for å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

– Individer har krav på beskyttelse, ideer har det ikke. I det øyeblikket man begynner å beskytte ideer er man på vei mot et totalitært samfunn, sier Rose og trekker paralleller til den tidligere Sovjetunionen, der for eksempel kritikk av marxismen var en kriminell handling.

Motvirker rasisme Han mener at vi ikke trenger begrensninger i ytringsfriheten i et moderne demokrati. Den beste måten å bekjempe rasisme på, er å ha størst mulig ytringsfrihet.

Bråket etter publiseringen av Muhammed-karikaturene er etter Roses mening en bekreftelse på nettopp dette.

– Volden som fant sted den gangen, forekom i land der man ikke har ytringsfrihet. Volden begynner der ordene stopper, sier han.

I land der ytringsfriheten står sterkt, fikk man derimot debatt i kjølvannet av karikaturene. Rose innrømmer at debatten til tider ble overopphetet og i enkelte tilfeller gikk altfor langt, men at det like fullt var debatten som dominerte.

– Dette er en viktig læreprosess for innbyggerne i et demokrati, mener Rose. Man lærer å tolerere uenighet og å håndtere konflikter med debatt.

Sunnere debatt

– Og hvordan står det til med ytringsfriheten to år etter Muhammed-tegningene?

– Det kommer an på hvor man er. I Danmark har ytringsfriheten gode kår. Også i Norge er debatten i ferd med å komme i gang. I Norge har det vært en berøringsangst der politikerne har vært redde for å krenke mindretallet eller fremmede folkegrupper. Dette er sympatisk, men det gagner verken ytringsfriheten eller debatten.

I Danmark har innvandringsdebatten blitt dominert av Dansk Folkeparti, på samme måte som Fremskrittspartiet har gjort det i Norge. Dette har endret seg i kjølvannet av Muhammed-karikaturene, mener Rose.

– Dansk Folkeparti har ikke lenger monopol på å være kritiske til innvandring og fremmede religioner. Dette har skapt en sunnere og mer nyansert debatt i Danmark. Det samme er i ferd med å skje i Norge, sier han.

Er fullstendig ytringsfrihet en trussel eller en styrke for debatten? Si din mening her:

GJØR OPP STATUS: Jyllands-Postens kulturredaktør Flemming Rose snakket om ytringsfrihetens kår to år etter karikaturstriden Foto: Eirik Brekke

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Utvalgsleder om Fridalen skole: – Jeg er rasende

Mikkel Grüner (SV) krever at skolebyråd Endre Tvinnereim (Ap) rydder opp på Fridalen skole.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Fisk forsvinner. Bunnen er råtten og livløs. Det skjer noe skummelt i fjordene våre.

  2. Væpnet aksjon i Arna i natt: Mann skal ha gått løs på hus med øks

  3. Ullensvang frykter mutert virus – setter 16 i karantene

  4. Påkjørt i fotgjengerfelt i Odda

  5. Han skjønte med én gang at han hadde vold­tatt kjæresten. Men de snakket ikke om det.

  6. De har pusset opp 13 boliger de siste 17 årene: – Vi har det til felles at vi blir rastløse