Vår raring

Stort engasjement i uventede ting.

4 av 6 hjerter

Her har vi en raring. Chad VanGaalen fra Calgary synger lidenskapelig om de fjerneste ting. Ta «Blood machine», en tekst som beretter om en sciencefictionverden med underjordiske byer der «people had their hearts plugged in/to a giant machine/that could circulate blood», uten at det er videre symbolikk knyttet til fortellingen enn akkurat det. Men det fungerer kjempegreit som popmusikk, takket være hans litt tynne stemme som vibrerer vakkert i de lyseste leiene og en akustisk gitar som klimprer og hamrer løs på særegne, fengende melodier. Det er mer rock enn visesang, større engasjement enn modenhet, som en ensom, nerdete lillebror av Devendra Banhart, uten hippiekollektivet og sommerfølelsen. Når han legger sjelen sin åpen, som i «Red blood», blir en rett og slett litt glad i ham. Titler som «After the afterlife» og «I miss you like I miss you» bekrefter han er rar. Men han er vår raring.

ANMELDT AV HELGE OLSEN