Elegant Bergman-safari på Fårö

Ingmar Bergman er allestedsnærværende på Fårö. Det er han også i denne filmen, selv om den slett ikke handler om ham.

Mia Wasikowska og Anders Danielsen Lie i et samspill det gnistrer av. De spiller ekskjærestene Amy og Joseph i filmen som Chris skriver manus til.
  • Britt Sørensen
    Britt Sørensen
    Filmanmelder
Publisert Publisert
4 av 6 hjerter

Chris og Tony ler og spøker med det faktum at de skal sove i dobbeltsengen som ble brukt i Ingmar Bergmans mesterverk «Scener fra et ekteskap» – TV-serien som angivelig fikk tusenvis til å skille seg på 1970-tallet. Begge er filmskapere. De er på den svenske øyen Fårö for å jobbe; han – langt mer berømt enn henne – skal også delta på Bergman-veckan, festivalen som arrangeres årlig i juni/juli.

Amy (Mia Wasikowska) danser til et megetsigende lydspor: Abbas «The Winner Takes It All».

Han finner omgivelsene inspirerende. Hun lammes nærmest av den store stillheten, idyllen, og av Bergmans ånd som hviler over det hele. Hun uttrykker det i en liten replikk som nesten umerkelig bryter inn i tonen av fred og fordragelighet og ekteskapelig lykke som preger filmen innledningsvis.

Denne «umerkeligheten» kjennetegner også store deler av filmen og dens tilnærming til kunsten, livet og Chris og Tonys forhold. Man skal være årvåken og lyttende for å legge merke til det, for frem til et visst punkt er dette en film der det tilsynelatende ikke skjer så mye.

Dreiningen kommer da Chris sitter fast i manuset sitt, hun finner ikke en avslutning, og vil gjerne diskutere dette med Tony (Tim Roth). Her får vi en film i filmen, der Mia Wasikowska spiller den 28 år gamle filmregissøren Amy, som i et bryllup på nettopp Fårö treffer igjen sin gamle elsker og store kjærlighet Joseph (Anders Danielsen Lie). Her snakker vi altså et metaperspektiv som løftes ytterligere når de to filmene elegant veves sammen.

Fårös åpne landskap gir luft og lys til filmen, men skaper også et rom av ensomhet rundt Chris (Vicky Krieps).

Fårö er ekstremt fotogen og filmatisk, med sine strender, vindmøller og rauker, og et vidåpent landskap under en høy, høy himmel. I tillegg kommer hele vekten av Bergman, både hans biografi og filmografi. Flere av de største filmene hans ble innspilt her. Han oppdaget øyen da den ble brukt som innspillingssted for «Som i et speil» (1961). Et par år senere kjøpte han tomt og bygget hus her. «Bergman Island» kaster et ganske muntert skråblikk på hvordan Bergman både dyrkes og beskyttes på Fårö.

I dette får filmen også et litt ukledelig, overpedagogisk preg. Chris, og særlig Tony, har nært kjennskap til Bergmans filmer. Da skulle man også tro de kjente til både hvor mange filmer han laget, og biografien hans. Når de i en lunsjsamtale orienteres om dette, oppleves det derfor mer som en melding ut til publikum enn en integrert del av filmen. Men trenger et publikum som ser en film som dette å orienteres om Bergman?

Filmskaperne og partnerne Chris (Vicky Krieps) og Tony (Tim Roth) er omgitt av Ingmar Bergmans filmer.

Det som er relevant i samtalen som utspiller seg, er Chris sin reaksjon når de kommer inn på Bergmans privatliv – han fikk ni barn med seks ulike kvinner. Her ser jeg en nøkkel til noe av det «Bergman Island» peker diskret på: Skjevhetene i forholdet mellom Tony og Chris, slik de gradvis avdekkes. De kan skyldes avstand i alder, de kan skyldes personlighet, de preges av hans berømmelse der hun er mer i startgropen. Men jeg mistenker at de handler mest om kjønn.

Her er det som om filmen former en slags trekant: Bergman, som den «ultimate» mannlige kunstneren som ikke lot noen stå i veien for sin skaperkraft. Tony, som en moderne mann og omsorgsperson som likevel er fullstendig til stede i sitt eget arbeid, og Chris, med sin tvil rundt egne evner og talent.

Vicky Krieps fikk sitt gjennombrudd i Paul Thomas Andersons mesterlige «Phantom Thread», og er blitt å se i stadig flere filmer. Som Chris gløder hun av en indre kraft som enn så lenge holdes tilbake av usikkerhet. Men det er en usikkerhet som balanseres av livlig spontanitet og nysgjerrighet, der man aner at hun vil få et stadig fastere grep om seg selv. Samspillet mellom henne og Roth er nydelig, og tegner et troverdig bilde av to som elsker hverandre.

Det samme kan sies om samspillet mellom Mia Wasikowska og Anders Danielsen Lie. Men her slår det virkelig gnister, som seg hør og bør i et lidenskapelig (og forbudt) av-og-på-forhold.

Filmen i filmen har i det hele tatt større temperatur og langt mer energi enn hovedfilmen. Det er helt naturlig; her snakker vi ungdom, bryllup, svensk sommer, lengsler og romantikk. Er man ikke årvåken nok, eller tålmodig nok, kan skildringen av Chris og Tony oppleves litt for handlingsløs.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Anders Danielsen Lie
  4. Bryllup
  5. Romantikk
BT anbefaler

Fullsatt kirke tok farvel: – Det skjedde så fort og uventet

Torsdag ble Noah Landro (12) begravd etter dødsulykken i Øygarden.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. 42 år gammel mann siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger

  2. Politiet: Siktede er kjent for PST fra tidligere

  3. Vil fengsle mann for Nav-trusler. - Var ruset og aggressiv.

  4. Kvinne savnet på Hardangervidda

  5. Slik var sommer­dagen: – Glad vi ble her

  6. Før visste kun lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser».