Kulturlivet i Bergen innkasserer statlige millioner på private gaver. Arbeiderpartiet vil fjerne ordningen.

Ordningen har gitt kulturinstitusjoner i Bergen og Hordaland 26 millioner kroner i år.

«HEIM»: Hordaland Teater har fått 250.000 kroner i gaveforsterkning for å produsere «Heim».
  • Frank Johnsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

– Ordningen er rett og slett udemokratisk, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap).

Hun er medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, som denne uken behandlet statsbudsjettet for 2019.

– Fordelingen er veldig skjev

Som BT omtalte nylig, har staten en gaveforsterkningsordning, en gulrot for at kulturinstitusjoner i Norge skal skaffe privat finansiering.

Den innebærer at private gaver suppleres med et statlig tilskudd på inntil 25 prosent av beløpet som er gitt.

Les også

Når Trond Mohn gir penger til kulturlivet, blar regjeringen opp

Potten er på 143 millioner kroner, etter at regjeringen plusset på med 50 millioner i høst. Det resterende kommer fra Norsk Tippings spillemiddeloverskudd til kulturformål.

SIER NEI: Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen vil fjerne ordningen for gaveforsterkning i kulturlivet.

Nå ønsker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet på Stortinget å skrote ordningen. I første omgang har de bedt om en ekstern evaluering.

– En pott på 143 millioner gjør at dette er en av de største satsingene på kulturbudsjettet. Problemet et at gaveforsterkningen går til de største institusjonene som allerede får mye private penger. Fordelingen er veldig skjev, sier Trettebergstuen.

Får ikke en krone

Hun peker blant annet på at Hordaland mottar 26 millioner kroner fra ordningen, mens Hedmark, som hun representerer, bare får 674.000 kroner. Finnmark får ikke en krone.

– Det er kjempebra at Kode og de andre store institusjonene i Bergen får penger, men dette er penger som tas ut av hendene til demokratisk valgte politikere. En sum på nærmere 150 millioner må deles ut på en mer rettferdig måte, sier Trettebergstuen.

– Utenfor vår kontroll

I merknader til kulturbudsjettet skriver de tre partiene: «Det er blitt bevilget 238 millioner kroner gjennom gaveforsterkningsordningen siden den ble innført. 60 prosent av de private giverne er stiftelser med formål om å donere penger til slike formål. Dette viser at det i mindre grad er blitt tilført nye givere».

GIVER: Trond Mohn har gitt gaver til Litteraturhuset, Nattjazz, Festspillene og andre som har utløst millioner i gaveforsterkning.

De peker også på at kun fem prosent av midlene er tildelt de tre nordligste fylkene.

– Storbyene tjener på denne ordningen. Som politikere må vi se på det store bildet. Når en ordning både er utenfor vår kontroll og forsterker forskjeller, må vi ta grep, sier Trettebergstuen.

Les også

Håver inn private millioner på kultur og folkefester

I Bergen og Hordaland går Sparebanken Vest, Trond Mohn, Bjarne Rieber, Per Grieg, Kavlifondet, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, GC Rieber Fondene og andre velkjente mesener og stiftelser igjen på giversiden, som igjen genererer statlige millioner i gaveforsterkning.

– Festspillene ville vært tynnere uten

Festspillene i Bergen er den institusjonen som kanskje mest målbevisst jobber for å få inn privat kapital.

De har fått gaver til en verdi av cirka 15 millioner kroner i 2018. Det utløser knappe fire millioner i gaveforsterkning, noe festspilldirektør Anders Beyer er svært takknemlig for.

– Ordningen er bra for Festspillenes del. Den har bidratt til at vi har lagt ned enda mer ressurser i arbeidet med nye private støttespillere, og vi har fått mye igjen for det. Festspillprogrammet ville definitivt vært tynnere uten. Derfor vil jeg gi honnør til våre sjenerøse givere, sier Beyer.

Les også

De er den nye generasjonen festspillambassadører

Han har forståelse for at ordningen ikke fungerer like godt for alle.

– Finnes det alternativer som ville være like gode for Festspillene?

– Det finnes andre måter å stimulere til økt privat støtte og sponsing, for eksempel skatteinsentiver eller forenkling av regelverket rundt barteravtaler (bytte av tjenester uten bruk av penger). Men det ene utelukker ikke det andre, sier Beyer.

GAVER: Espen Galtung Døsvig, Ekaterina Mohn og Birgitte Friele har alle gitt betydelige gaver til Festspillene i år.

Gave på 978.000 kroner

Espen Galtung Døsvig er en av Festspillenes støttespillere og ga en gave på 978.000 kroner i år. Det utløste en gaveforsterkning på 244.500 kroner.

Han mener ordningen er viktig for institusjonene.

– Det er jo en viktig motivasjon for å gi en slik gave, at den utløser statlige midler. Skulle jeg tenkt på egen lommebok, er det klart gunstigere å kun gi sponsorstøtte. Den skal utgiftsføres. Det kan ikke rene gaver. Så hvis gaveforsterkningsordningen forsvinner, blir det både mindre penger til kulturen og lavere skatteinntekter til staten. Det taper alle på, sier Døsvig.

Kulturkort for ungdom

Anette Trettebergstuen foreslår blant annet å bruke 40 millioner kroner av ordningen på å innføre kulturkort for ungdom over hele landet.

Hun synes det er et stort paradoks at regjeringen foreslår å kutte støtten på to millioner kroner til Norsk publikumsutvikling, som er et nasjonalt nettverk for deling av kunnskap og best praksis i kunst- og kultursektoren.

– De vil heller gi mer penger til dem som allerede får mye privat kapital, enn å gi støtte til en organisasjon som hjelper de samme institusjonene og andre til å bli bedre. Det blir helt feil, mener Trettebergstuen.

VIL BEHOLDE: Stortingsrepresentant Silje Hjemdal, Frp, vil beholde gaveforsterkningsordningen.

– Frp vil heller applaudere

Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet er den eneste representanten fra Hordaland i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Hun er uenig med Trettebergstuen.

– Hva er alternativet? Skattefradrag til dem som gir penger? Det fine med gaveforsterkning er at det kommer institusjonene til gode, ikke giverne. Det er en skikkelig stimulans for at kulturaktørene selv jobber mot det private for å få ut mest mulig penger, sier Hjemdal.

Hun synes ikke det er et ankepunkt at en forholdsvis stor andel av potten går til Hordaland.

– Det skal ikke brukes mot Hordaland at man der er ekstra flinke til å få inn privat kapital. Vi må heller applaudere at privatpersoner og næringslivet ønsker å bruke midler på kunst og kultur. Heldigvis er det et flertall på Stortinget for å videreføre ordningen, sier Hjemdal.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Statsbudsjettet
  2. Hordaland
  3. Kunst
  4. Trond Mohn
  5. Festspillene i Bergen

Les videre

  1. Festspillene mister tunge sponsorer. Men nye er på plass.

  2. Bergenfest går mot sponsorstrømmen

  3. I fjor ble det rettet hard kritikk mot festspilldirektør Anders Beyer. I år har pipen fått en helt annen lyd

  4. Gir ti millioner

BT anbefaler

Da Liv Monika (16) møtte barnevern og psykologer, lukket hun seg. Men på mobilen lå en historie få voksne fikk høre.

Liv Monika (16) var for frisk for psykiatrien, men for syk for barnevernet. Da hun ble sendt som en kasteball i systemet, ble livet umulig å leve.

LES SAKEN