En bombe av humor og vidd

Ordfører Trude Drevland lo seg omtrent fordervet da Bjarte Hjelmeland parodierte henne med fynd og klem under premieren på «Gu kor gøy» torsdag kveld.

bjarte10.jpg

Det sier kanskje noe om ordførerens selvironi og sans for humor. Men de lo like hjertelig rundt henne også. Og det sier aller mest om at Bjarte Hjelmeland har et mesterlig tak på det han driver med. For hans dynasti av særpregede personer er direkte ellevilt. Og det er noen topper. Ordføreren er så visst en av dem. Hans blogger i tenårene også. Men aller mest falt nok undertegnede for «Gammel dame innrømmer alt». Som Bjarte selv bemerket: «Vi tror gjerne at gamle damer alltid har vært gamle damer». Men naturligvis har de ikke det — de kan også ha levd et liv med ingredienser som de ikke underholder sine barnebarn med. Sånn er det når den for lengst avdøde mannen har hatt sine forretningsreiser til Hamburg og andre steder (og kan hende har et svin eller to på skogen). Fritiden kan fylles med så mangt. Herlig!

Bjarte Hjelmeland - eller «Hjelmelando», som det het i både intro og finale - har en fantastisk musikalitet og synger aldeles utmerket. Det fikk han vist til fulle i en vidunderlig stafett låter fra 80-tallet - fremlagt som en slags minibiografi over diverse flyttinger fra tenårene av. Her svirret det storheter forbi i rekke og rad. Hans parodier, småprat innimellom og kontakt med publikum har en hjertelig raushet, en energigivende glede over å kunne skape sitt eget univers og dele det med et entusiastisk publikum. Han stråler, enten han er seg selv eller går inn i en av sine mange finurlige figurer. Kombinasjonen med video er også elegant, særlig når han ender med å synge duett med seg selv - fordi «søsteren Renate» melder seg på Skype. Hun er frisør, unnskyld, jobber i en brudesalong, men har først og fremst skuespillerambisjoner. Ikke minst fordi hun tror det er lettjente penger.

La gå at alle figurene ikke er like hylende morsomme. Men noen direkte dødpunkter er det ikke i dette showet. Det er også tid for litt ettertenksomhet. Særlig den aldrende mattelæreren Kåre får salen til å stilne, der han med intelligent tristesse funderer over skjebnen til en gammel fagentusiast som plutselig utfordres av en supertrendy kvinnelig kollega på 24. En styrke ved Bjarte Hjelmeland er også hans evne til å skifte mellom dialekter. Ikke bare i ord og tonefall, men like gjerne i måten en fornem bergenser vil legge frem, en sak, en sotrastril vil forsterke en historie med lokalhistoriske referanser eller når en ungdom nordfra et sted må bruke engelsk i annenhver setning for å kunne være høy nok på seg selv.

Bjarte Hjelmeland har skrevet det meste selv, men hatt hjelp av tekstforfattere som Eric del Barco Soleglad, Øyvind Angeltveit, Hann T. Asheim, Pernille Sørensen og Ingrid Bjørnov. De har alle gjort en utmerket jobb.

For vel er «Gu kor gøy» nettopp gøy. Men det lurer litt alvor rundt hjørnet også. Litt livsvisdom, noen skarpskårne analyser i knappe setninger, noen underfundige skråblikk på vår alles dårskap.

Det er vel verdt å få med seg denne forestillingen. Og takk og lov at mannen er tilbake på scenen. Bjarte sa at han har savnet å spille, men kan hende er savnet etter å se ham utfolde seg like stort.

Uenig med anmelderen? Skriv din egen anmeldelse i kommentarfeltet!