Når katastrofen er et faktum - på film

Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. Dette er utgangspunktet for «Bølgen», katastrofefilmen der en 80 meter høy flodbølge raserer Geiranger.

Hanna Huglen Revheim

— Om ti minutter finnes ikke Geiranger lenger, roper geologen Kristian, spilt av Kristoffer Joner.

Rød i kinnene og svett i pannen kjemper han mot tiden. Alarmen har gått og fjellmassene i Åkerneset er i ferd med å rase ut i fjorden.

Fjellet raser ut

Befolkningen i Geiranger har ti minutter på seg til å flykte til sikkerhet. De som ikke klarer det vil slukes av vannmassene som fosser mot land.

Inspirasjonen til «Bølgen», Skandinavias første katastrofefilm, er nettopp vissheten at det kommer til å skje. Åkerneset kommer til å rase ut og en påfølgende flodbølge vil ramme bygdene langs Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden.

Blant lokalbefolkningen som har levd med rastrusselen i flere tiår, har mottakelsen av filmen vært delt.

Les også: Kjempet i 12 år for rasstøtte

Hylte av skrekk

— Jeg skrek faktisk første gang jeg så traileren, og så hvordan flodbølgen skylte innover hotellet, sier Maud Haldorsen, hotellsjef ved Hotel Geiranger.

HJEMMEKJÆR: Maud Haldorsen er hotellsjef på Hotel Geiranger, som ligger helt nede ved fjorden. ELIAS DAHLEN

KATASTROFE: I virkeligheten vil hotellsjefen og alle andre trolig få flere uker på seg for å evakuere før en flodbølge fosser inn over Geiranger. På film blir det mer spennende om dette tidsrommet reduseres til ti minutter. I «Bølgen» spiller Ane Dahl Torp hotellsjef. FILMWEB

KATASTROFE: I "Bølgen" spiller Kristoffer Joner en av geologene som overvåker Åkerneset. I virkeligheten sier geologene som faktisk overvåker fjellet at scenarioet, slik det spilles ut i filmen, er helt usannsynlig. Fantefilm

HVERDAG: På beredskapssenteret på Stranda overvåkes Åkerneset og flere andre risikofjell døgnet rundt. Her sitter geologene Ingrid Skrede, Jarle Hole og Lene Kristensen foran datamaskiner som registrerer bevegelsene. Elias Dahlen

Store deler av «Bølgen» utspiller seg på arbeidsplassen hennes, som ligger nederst på kaien i Geiranger. I motsetning til Ane Dahl Torp, som i «Bølgen» fyller sjefsrollen alene, deler Haldorsen i virkeligheten denne med faren Tore Haldorsen.— Hotellet er mitt andre hjem, det stakk dypt å se det bli tatt av bølgen, sier hun.

Siden hun ble født, har Haldorsen tilbrakt sommerhalvåret ved Geirangerfjorden. På hotellet har hun jobbet med alt fra å bære bagasje til å være sjef.

Uansett rolle, i sommersesongen er det mye å ta tak i for en hotellansatt. 700.000 turister besøker bygden, som har rundt 250 fastboende.

Ifølge Haldorsen er rutinene for hva som skal gjøres når den faktiske bølgen kommer klare. Både turister og fastboende vil bli informert god tid i forkant.

— Jeg gleder meg til å se hvordan Ane Dahl Torp spiller en hotellsjef under krise. Man lærer at man skal forholde seg rolig, ta ansvar og delegere oppgaver i sånne situasjoner. Men jeg har jo tenkt på det, hvordan ville jeg vært under en slik krise?

Les også: Vellaget dusinvare

Sensurert virkelighet

En annen sentral scene i filmen er fra Åknes/Tafjord Beredskapssenter, der geologer jobber med å overvåke Åkerneset. Det gjør de også i virkeligheten, døgnet rundt.

1. januar 2015 ble beredskapssenteret lagt under Norges Vassdrags- og energidirektorat, seksjon for fjellskred. Men raset, slik det fremstilles i «Bølgen», er ikke realistisk, ifølge geolog Lene Kristensen.

De ti minuttene der panikken spiller seg ut i filmen, før bølgen treffer land, vil i virkeligheten dreie seg om en mye lenger tidsperiode.

— For at store fjellmasser skal kunne rase ut vil det være store bevegelser i forkant. Vi vil vite om et ras flere uker i forveien. Jeg er veldig glad i sjangeren katastrofefilm, og «Bølgen» spiller på en god idé, men scenarioet i filmen er helt urealistisk, sier Kristensen.

Størrelsen på flodbølgen avhenger også av hvordan fjellet raser.

Ifølge geologen er det sannsynligvis rundt 18 millioner kubikkmeter av fjellmassen i Åkerneset som kommer til å rase ut. Det er omtrent en tredjedel av hva som betegnes som «worst case scenario».

Dette vil skape en flodbølge som vil være rundt 33 meter når den når bygden Hellesylt, mindre når den treffer Geiranger.

— Størrelsen på flodbølgen avhenger også av hvordan fjellet raser. Det vil være forskjell om fjellet faller ut i en stor blokk eller om det blir oppdelt i mindre steiner. Det kan også være at raset og bølgen blir enda mindre enn det vi anser som mest sannsynlig, forklarer Kristensen.

Les også

Når krisen rammer

— Viktig at folk har tillit

I tillegg til Åkerneset overvåker beredskapssenteret også tre andre høyrisikoområder. To av disse, Hegguraksla og Mannen, ligger også i Møre og Romsdal.

— Vi har utrolig mange måleinstrumenter plassert ut som registrerer den minste bevegelse. Alle bevegelser tas seriøst. Det er viktig at folk har tillit til overvåkingen vår for at beredskapsplanen skal fungere, sier Ingrid Skrede, geolog ved beredskapssenteret.

Ifølge henne sjekkes alle instrumentene minst en gang for dagen. I tillegg til dette vil plutselig økte bevegelser utløse alarmer ved instrumentene, og man vil øke overvåkningen.

— Jeg forstår det har vært litt skepsis til hva «Bølgen» kommer til å gjøre med turistnæringen i Geiranger, men jeg synes egentlig bare det er gøy med denne filmen. Jeg tror folk fint klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet, sier Skrede.

- Et av landets tryggeste steder

Kenneth Løken flyttet til Geiranger for 13 år siden og er far til to, snart tre barn. Hans første tanke da han hørte om «Bølgen» var at det var en litt unødvendig film å lage. Han forteller at synet på filmen har vært veldig delt blant innbyggerne.

— Delte meninger er nesten bare å forvente. Dette er en katastrofe som vi vet kommer til å skje. Jeg tenkte på barnehagen og skolen, som begge ligger midt i sentrum. Trusselen om en flodbølge føltes mer realistisk og det traff i hjertet, sier Løken.

Løken forteller at han ikke opplever Geiranger som mer utrygt etter å ha sett de første filmklippene fra «Bølgen».

— Første gang tenkte jeg «wow, dette er spektakulært og forferdelig ekkelt». Men det er bare en film, ikke en dokumentar. Når raset skjer i virkeligheten vil vi være trygge. Så godt overvåket som vi er, må Geiranger være blant Norges tryggestes steder. Men det var ekkelt å se flodbølgen skylle inn, sier Løken.

Håper på flere turister

Ifølge Løken har ikke tankene om katastrofefilmen endret seg siden første gang han hørte om filmen, men han tror bygden kan oppleve positive konsekvenser av «Bølgen».

— Det er tross alt PR, på godt og vondt. Jeg tror flere kommer til å ville besøke Geiranger på grunn av filmen, selv om det kanskje også vil være noen som føler det er for utrygt, sier Løken.

Også hotellsjef Haldorsen tror «Bølgen» vil gi Geiranger ekstra publisitet.

— Blir filmen bra, tror jeg egentlig dette kommer til å bli veldig gøy. Men jeg håper det blir tydelig formidlet at det er trygt å være i Geiranger, både for fastboende og turister, sier Haldorsen.