Sjarmerte publikum i senk
Det definitive gjennombruddet.
- Einar EngelstadMusikkanmelder

Med fredagens Bergenfest-konsert for nesten fullsatt hus iOle Bull Teater tok Razika det definitive steget opp i kategorien «etablertebergensband». En blanding av naive vokalharmonier, fengende skapunk og godetekster som sannsynligvis kommer til å sette gode spor etter seg på landetsfestivalscener til sommeren.
Konserten var også en slags sleppefest for bandetsdebutalbum som kommer ut i disse dager, og konserten bar også preg av dette.For her ble alle låtene fra den nye platen spilt i løpet av de knappe trekvarterene som forestillingen varte. Verken mer eller mindre.
— Er det noen her som husker Pussycats?, kommer det fra Marie.
Begrenset respons, bortsett fra blant den entusiastiske skaren som står nærmestscenen.
— Jeg tror ikke dere her fremme helt vet hva vi snakker om,kommer det lakonisk fra vokalisten før hun introduserer kveldens enestecoverlåt, «Why Have We To Wait» fra60-åras tromsøband.
Razika er ikke verdensmestre på instrumentene sine.Gitarspillet er for det mest på komp og rytmenivå, og flashy gitarsoli er ikkejentenes greie. Men det hele er stødig nok. Bandet kjenner sine begrensningerog forsøker seg ikke på noe de ikke kan. Men det vokale er saktens av et annetkaliber. Til tider med velarrangerte og småfikse tre og firstemte sangpartiersom sitter som de skal.
De siste par årene har bandet turnert både Norge og Europa,og resultatet har da heller ikke uteblitt. Dette er ikke lenger densmåskranglete, men velmenende gjengen som pleide å stille opp i Hulen og på Garagefor et par år siden. Forbausende stødige på scenen til tross for en vissnervøsitet foran et forventningsfullt hjemmepublikum. Selv litt teknisksmåklabb og kommentarer fra salen - typiske elementer som vipper mange artisterav pinnen - ble håndtert med sikker profesjonalitet.
Blandingen av engelske og norske tekster er for så vidt greinok, men denne kvelden fungerte det norske stoffet absolutt best. Ikke minstavslutningen med «Vondt i hjertet», som allerede må utropes til en solidallsangslager.
Nå kan sommeren trygt komme.