Fascinerende plate fra særegen bergensmusiker

Njål Paulsberg er en av byens mest aktive musikere og produsenter. Nå viser han frem sitt eget musikalske univers.

SÆREGENT UNIVERS: Njål Paulsberg har jobbet med nær utallige bergensartister. Nå slipper han soloplate.

Enis Kasikci/Jansen Records
  • Alisa Larsen
4 av 6

«Karoshi» er den japanske termen for bokstavelig talt å jobbe seg i hjel. Forhåpentligvis er det humoristisk ment når Njål Paulsberg, primus motor bak artistnavnet Put Your Hands Up For Neo-Tokyo, oppkaller sitt debutalbum etter begrepet.

Det ville dog ikke overrasket meg om det ligger noe sannhet i det. Paulsberg må være byens mest travle musiker for tiden med bidrag på utgivelser av Advanced Language, Evigheten og Kongle, alt i løpet av den siste måneden. I tillegg har han turnert med Aurora.

Som soloartist er Paulsberg langt mer utsvevende å regne, noe som avslører en dyptgående kunnskap om musikkens mer obskure hjørner. Hans tidlige lidenskap for hiphop ble til en religiøs interesse for techno. Med dette som bakgrunnsteppe lager Paulsberg storslått elektronika som lefler med uvanlige uttrykk og motiver, som på «Sea of Hearts».

Det kommer tydelig frem at film er en sterk inspirasjonskilde, med en preferanse for 70-talls lydspor à la synthpionéren Giorgio Moroder. «Looking for You» er et høydepunkt; den er vanvittig utforskende, episk og øm. Her leker Paulsberg med både referanser og virkemidler fra filmens verden.

Paulsbergs begrensninger som vokalist kan komme i veien for å nyte de utbroderte lydsporene, som på «Get By». De høyeste notene kan knekke stemmen og gjør enkelte låter vanskelige å høre på. Genialt nok kan han vri dem om til noe verdifullt, som med hjelp av autotune på «Looking For You» og «Magic Memories».

Les også

Lyden av Norge fyller 150 år

Platens siste låt er imidlertid den beste. Slående «Chinese History» peker mot artistens historikk på klubbscenen, med et nikk til plateselskapet Night Slugs og artister som Bok Bok og Jam City. Den er enormt billedlig og har Paulsberg i fortellerrollen. Med tålmodighet bygger den opp en lengtende, mørk og suggererende stemning som liksom sluker lytteren inn i dypet. Det er filmatisk og fortreffelig fyldig.