Både Silje Stavrum Norevik og ungdomsskoleklassen satt skuffet tilbake etter å ha lest Gine Cornelia Pedersens nye roman

Les alt om ukens viktigste bøker.

MØTTE SKOLEELEVER: BTs anmelder dro til Kleppestø ungdomsskole, der hun møtte klasse 9c for å få andre blikk på boken "En kjærlighetshistorie, eller Utenom og hjem eller Et epos" av Gine Cornelia Pedersen. På bildet sitter Daniel Jensen (foran), Jenny Willox og Tora Asheim Nymark. FOTO: EIRIK BREKKE

  • Bergens Ti'
Publisert Publisert

«En kjærlighetshistorie, eller Utenom og hjem eller Et epos»

icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Gine Cornelia Pedersen

Oktober

gine.jpg

En frekk bok, en såpeopera med barnslig cover, mente niendeklassingene. Måtte jeg tenke nytt om romanen til Gine Cornelia Pedersen?

Anmeldt av Silje Stavrum Norevik

I. Hva er litteraturkritikk? Og hvordan møter jeg som anmelder tekster jeg ikke helt kan forstå meg på? Å skille mellom god og dårlig litteratur er kanskje min primære oppgave, men også å åpne verkene mot verden. Hvilke bøker kan ha vært viktig for denne forfatteren? Bør du ha lest din dose Homer for å få fullt utbytte av denne mursteinen av en bok?

Jeg vet om forfattere som stjeler som ravner fra «The Wire», som fint kan ta en linje eller to fra «Homeland» og kalle det sin egen.

Jeg ventet spent på andreboken til Gine Cornelia Pedersen, debutanten som stakk av med Tarjei Vesaas-prisen i 2013. Nå kom oppfølgeren, en pastisj over Peer Gynt, med en moderne Solveig som er hektet og som savner så sterkt at hun blir dårlig.

Hun stjeler altså fra Ibsen selv. Og med et utrolig kult cover, sølvfarget, nærmest psykedelisk.

Likevel ble jeg skuffet. Jeg kommer ikke inn i teksten og inn i universet til den ventende Solveig, som kan si sånt som: «jeg veit ikke åffer det er blitt sånn, men jeg kjenner meg tilfreds når du er utafor deg sjøl, og litt svak / kanskje er det fordi jeg eier deg mer da, da trenger du meg».

Les hele anmeldelsen.

«Fortellinger om øde»

Ida Hegazi Høyer

Cappelen Damm

1KYU0VKS_922_Høyer forside.jpg

Ida Hegazi Høyer skildrer menneskelig barbari i ny roman, men med sprikende fortellerstemme.

Anmeldt av Silje Stavrum Norevik

Litteraturhistorien er full av menn som, frivillig eller ufrivillig, forlater sivilisasjonen for å dyrke eneboerlivet. Jeg tenker på Robinson Crusoe, på filosofen Henry Thoreau og for å bruke et nyere eksempel, Erlend Loes karakter Doppler som tar farvel med en moderne og materialistisk tilværelse, og går for et liv som evig offline, fjernt fra kjernefamilien og flatskjermen på Oslo vest.

Men også unge forfattere kan skrive om det samme temaet. Ida Hegazi Høyer, av Morgenbladet kåret til en av de ti beste norske forfatterne under 35 år, har i den nye romanen «Fortellinger om øde» gitt seg i kast med en mann, til og med. Om tannlegen og legen Carlo Ritter heter det i åpningen av romanen: «Han var lei av storbylivet, tettheten og støyen, alle de intetbringende prosjektene menneskene hadde tatt fatt på. Han var lei av ansamlinger, lei av å drikke portvin på kafé hver søndag, lei av å diskutere politikk, lei av å måtte ha meninger om kulturelle begivenheter, lei av gatenettet, lei av tankesettet, lei av Europa, kort sagt lei av det meste som kunne minne om moderne samfunnsutvikling, denne evinnelige fremgangen.»

Les hele anmeldelsen.

«Lovene»

Øyvind Rimbereid

Gyldendal

Lovene.jpg

Øyvind Rimbereids nye diktsamling er sjeldent god i norsk sammenheng. Men man sitter med følelsen av at den kunne vært enda bedre.

Anmeldt av Jørgen Sejersted

Øyvind Rimbereids diktsamling «Lovene» handler om nettopp dette; lovene. Juridiske lover, historiske lover, naturlover, Guds lov, fars lov. Lovene som grensedragning og skillelinje mellom orden og kaos. Det som gjør alt mulig og som begrenser alt, det som skaper frihet, men også tvang.

Ytterst i den poetiske refleksjonen løser begrepet seg opp i symbolske motsetninger som lys og mørke, innenfor og utenfor. Hos Rimbereid blir det en ideologisk spenning mellom lovmessighet som forutsetning for samfunn, og lovens utslag i overgrep og vold, med en anelse frihetsutopi ytterst. Et øyeblikk av tilspisset poetisk undring oppstår når Gestapo ikke straks skyter den tyske offiseren Schlabrendorff etter attentatforsøket på Hitler i 1944:

Et symptom på et regime

med en råtten, snart oppløst kropp,

mente Schlabrendorff selv.

Eller var det loven som for et øyeblikk

steg som frihet opp?

Rettshistorie, rettsfilosofi og en rekke konkrete enkeltsaker, men innarbeidet i poetisk og språklig refleksjon, som er Rimbereids varemerke. Diktsamlingen beveger seg ut i teoretisk abstraksjon, men også inn i detaljene, individene, de historiske hendelsene, altså alt det partikulære som lovene skal fange inn, men som alltid likevel i prinsippet unndrar seg fordi det enkelte alltid, nærmere studert, viser seg som noe helt for seg selv.

Les hele anmeldelsen.

«Syrian Notebooks. Inside the Homs Uprising»

Jonathan Littell

Verso, London & New York

«Inn i tomheten. Dagbok fra Syria»

Samar Yasbek

Cappelen Damm

Før vi tar debatten om de syriske flyktningene, må vi ta smerten ved å lese hva de flykter fra.

Anmeldt av Svein Egil Omdal

Ondskapen er ikke alltid banal. Noen ganger er den alt annet: Det er ramadan, så de spiser iftar sammen før en i familien får hodet revet av, eller faren må samle sammen restene etter barna når en tønnebombe tar dem.

To bøker ligger ved siden av hverandre. I vår ga Jonathan Littell ut det han selv kaller en notatbok fra en reise til Homs i 2012. Den gang var det forferdelig der. Siden ble det verre.

New York-fødte Jonathan Littell gjorde enorm litterær suksess med romanen «De velvillige» (på norsk i 2006), som fortalte om andre verdenskrig, særlig på Østfronten, slik en fremtredende tysk SS-offiser kan ha tenkt og gjort. Littell presiserer i forordet at «Syrian Notebooks. Inside the Homs Uprising» ikke er et litterært verk, bare notater fra et mareritt. Hans anliggende bakenfor de stakkato, noen ganger ganske forvirrende nedtegnelsene av et samfunns undergang, er å minne oss alle om at før marerittet fantes det en drøm.

Det er denne drømmen om et fritt Syria Samar Yazbek fanger opp i sin bok, «Inn i tomheten», som i motsetning til Littells, foreligger på norsk. Hun lurer seg tilbake til sitt hjemland for å starte noen små prosjekt for kvinner og barn i de befridde områdene nord i Syria — og havner i et raskt ekspanderende helvete.

Les hele anmeldelsen.

Publisert
  1. Litteratur
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Mathilde vant Idol Jr. og ville satse på musikk. Så fikk hun diagnosen som endret livet.

I nesten tre måneder var Mathilde innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge på Haukeland.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Oljefondsjefen har fått korona

  2. Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  3. Fritidsbåter under vann på Askøy

  4. Høie medgir at korona­smitte på sykehjem «gikk under radaren»: – Veldig beklagelig

  5. «Korona-vaksinane gjer at våren 2021 kan bli den vakraste på mange, mange år»

  6. Høye smittetall i Bergen: Sjekk din bydel og kommune her