Dobbel sjarmoffensiv

Razika og Honningbarna ble både pose og sekk.

SJARM: Frontfigur Edvard Vaberg i Honningbarna fikk upåklagelig respons fra salen. Rune Sævig

Einar Engelstad

Det er en kjent sak at mange av rockeklubbene sliter med å trekke publikum til konsertene for tiden. Desto mer imponerende er det når kombinasjonen Honningbarna og Razika klarer å samle mer enn 250 tilhørere til ungdomskonserten i Hulen tidlig lørdag kveld.

Selv om de deler konsertplakaten på denne turneen, var det naturligvis bandet fra Kristiansand som fremsto som oppvarmingsband og var først på scenen i Hulen. Mens lenger sør i landet pleier rollene å være byttet om.

Frontfigur Edvard Vaberg i Honningbarna så ut som han kom rett fra en engelsk kostskole med hvit skjorte, slips og tekkelig v-genser. At celloen hans, som til en viss grad er blitt bandets varemerke, sto urørt det meste av konserten, får nå så være.

RUTINERTE: Med årene er Razika blitt godt rutinerte og samspilte på scenen. Her vokalist Marie Amdam. Rune Sævig

Også at de to gitaristene som oftest overdøvde strykeinstrumentet når det en sjelden gang ble benyttet. For det er rollen som vokalist som er hovedoppgaven til mannen med celloen.

Munnen går som en mitraljøse og det er ikke alltid like lett å oppfatte tekstene. Det politiske budskapet i en låttittel som «Fri Palestina» gikk nok over hodet på de fleste denne kvelden.

Men tett låt det, og responsen i salen var upåklagelig. Kommunikasjonen med publikum likeså. Ikke minst tatt i betraktning av at Honningbarna ikke er blant de mest berømte blant bergensk ungdom under atten. Edvard Vaberg var et sjarmtroll på scenen. Fikk publikum med på allsangen og inviterte til og med en gjeng opp på scenen. Solid borteseier.

Men det var Razika som var hovedattraksjonen. Hjemmebane er et mildt uttrykk. De fire bandmedlemmene Marie, Marie, Maria og Embla var klassevenninner på Møhlenpris skole bare et steinkast eller to fra konsertlokalene i Hulen, og spilte sine første konserter på samme sted.

Publikum denne kvelden hadde også en stor overvekt av jenter. Fra de aller minste med rosa øreklokker og Razika-t-skjorter i matchende farger til 16-17 åringene som kunne hver eneste tekst. Og sang selvfølgelig med av full hals. For dette er temaer som går rett hjem hos en oppvoksende generasjon. Greie gutter og dumme gutter, romantikk, følelser og ellers alt annet som ungdomstiden er mer enn full av. Naturligvis fremført på klingende bergensk.

VAREMERKE: Celloen er til en viss grad blitt Honningbarnas varemerke, men sto urørt mye av konserten. Rune Sævig

Det ble naturlig nok mye fra det ferske albumet «Ut til de andre» som kom ut for noen uker siden. Selvfølgelig godt oppspedd med gamle svisker. Under «Vondt i hjertet» inviterte Marie Amdam opp «barndomsvenninnen», som hun pleide å sitte barnevakt for, til å være med på refrenget. Og åtte år gamle Maja gjorde så godt hun kunne.

Med årene er Razika blitt godt rutinerte og samspilte på scenen uten at de kan beskyldes for å være plagsomt glatte. Fremdeles låter det til tider smårufsete uten at det er noe å utsette på verken håndverket eller stødigheten.

Senere på kvelden var det tradisjonell konsert for dem over atten. Utsolgt selvfølgelig.