«Takk så mye for at dere kom!»

BTs musikkanmelder Erik Fossen anmelder kveldens Leonard Cohen-konsert låt-for-låt.

Publisert:

TAKKER:- Takk for at dere lytter, jeg er takknemlig for at dere er her Foto: ELIAS DAHLEN

IRONISK: Selvironisk høydepunkt fra siste album. "I love to talk to Leonard (...) He's a lazy bastard living in a suit." Cohen kler glimtet i øyet! Foto: ELIAS DAHLEN

COHENGEN: Hovedpersonen ser ut til å bære årene godt, både i stemme og fremtoning. Foto: ELIAS DAHLEN

TAKKET TRÆRNE:En Cohen i godt humør tok seg ekstra tid til å takke noen uvanlige gjester på Koengen i kveld. Foto: ELIAS DAHLEN

COHEN I STORFORM SÅ LANGT.... Foto: ELIAS DAHLEN

COHEN PÅ NORSK: Her er sjefen selv: «Takk så mye for at dere kom!» Foto: ELIAS DAHLEN

COHEN ER I GANG: Dance me to the end of love! Foto: HARALD ESPELAND

COHEN I NYGÅRDSPAREN: Han har vært på besøk før, her fra Nygårdsparken i 1988 Foto: MARITA AAREKOL

VARMER BERGENSERNE: Leonard Norman Cohen. Foto: SCANPIX

Leonard Cohen entret scenen klokken halv åtte, og ble møtt av stor applaus fra de nærmere 11.000 fremmøtte.

— Tusen takk for at dere kom, sa en ydmyk Cohen før han og bandet kom ordentlig i gang med «Dance Me To The End of Love» - kveldens første låt.

— Takk for at dere lytter, jeg er takknemlig for at dere er her, for været og spesielt for dette treet som beveger seg helt i takt med sangene våre.

Konserten er ventet å vare i tre og en halv time, inkludert pause. Vi anmelder Cohen låt for låt her.

21.30 : Bandet på scenen igjen etter en halvtimes pause.

22.37 : Cohen takker raust hele bandet og publikum, før han danser lettbeint av scenen. Konserten er slutt, men den er jo selvsagt egentlig ikke det.

23: Nei, det er ikke slutt. «Ikke bli forkjølet, kjør forsiktig.», formaner Cohen. «Jeg vet ikke når jeg treffes igjen, men jeg kommer til å huske denne kvelden lenge.» Pøh, Leonard, vedder på at du sier det til alle byene.

svp://28099
LåtVurderingTerning
«Dance Me To the End of Love»Stilig åpning, perfekt lyd og sødmefullt kor og fiolin. Hovedpersonen ser ut til å bære årene godt, både i stemme og fremtoning.
«The future»77-åringen tar vuggende små dansesteg. Små gester og god stemmebruk gir liv til sangen. Imponerende!
«Bird On the Wire»Klassisk, saktmodig Cohen-ballade, sunget med innlevelse. Grei gitarsolo og fint mandolinspill gir en pen ramme rundt den ultradype røsten. Og se som Leonard smiler, før han går ned på kne!
«Everybody Knows»Litt hustrig vind nå, men pen versjon av denne hiten fra 1988. Cohen tar godt i, men kordamene stjeler showet.
«Who By Fire»Lang spansk/arabisk gitarintro gir Cohen en pustepause før denne litt oppstyltede balladen fra 1974. Og der kom dessverre første regnskur.
«Banjo»Regnet har stoppet igjen, men Cohen dedikerer denne rolige bluesen til befolkningen i stormtruede New Orleans. Pent.
«Darkness»Leonard plukker opp gitaren for enda en lavmælt, ny låt. Alt låter bra, men konserten er inne i et litt seigt parti nå. Publikum benytter anledningen til å prate seg i mellom. Enkelte handler også øl, men køen er kort.
«Sisters of Mercy»Vakker vise fra debutplaten fra 45 år tilbake. Cohen ser ut til å leve seg like godt inn i låten fremdeles. Strålende spill av gitarist Javier Mas!
«Amen»Cohen har alltid vært en spirituell tekstforfatter, også på denne salmeaktige sangen fra «Old Ideasù. Intenst, men ikke noen poplåt, akkurat.
«Come Healing»The Webb Sisters viser klasse med lys, klokkeklar sang, en perfekt motsats til Cohens kjellerrøst. Rolig tempo, men flott melodi - pluss stadig smektende fiolinspill av Alexandru Bublitchi.
«Waiting for the Miracle»Mer vakker samsang med søstrene Webb og Sharon Robinson. De siste solstrålene lyser opp Leonards ansikt. Det er en stilig seanse. 77-åringen står for i kveld.
«Going Home»Selvironisk høydepunkt fra siste album. "I love to talk to Leonard (...) He's a lazy bastard living in a suit." Cohen kler glimtet i øyet!
«Anthem»Cohen benytter denne svaiende balladen til å introdusere bandet, et virkelig topplag, til stor jubel fra publikum. Han takker også lydteknikeren, meget fortjent, for det er klar og flott lyd på Koengen i kveld. Spøken sitter løst hos sjefen i kveld, han takker Mr. Fancypants eller Hot Pants i crewet.
«Tower of Song»Det skumrer på Koengen, men Cohen har tatt på seg solbrillene og stilt seg bak et keyboard. Fremfører denne solide sangen fra «I’m Your Man» nesten alene, med elektronisk komp. Publikum jubler høyt til strofen «I was born with a golden voice». 77 år senere har han den fremdeles. 
«Suzanne»Kanskje Cohens vakreste sang. Han spiller selv klimpregitaren, med forsiktig koring og søt fiolinsolo til. Strålende!
«The Night Comes On»Bandet er tilbake, men spiller mykt og stillferdig. Sceneteppet er lyst opp som en mørkeblå stjernehimmel. Denne dvelende visen fra 1984 passer den andektige stemningen godt.
«Heart With No Companion»Temposkifte, dette er vel det nærmeste Cohen kommer country. Trivelig og slentrende, god anledning til å riste litt på kroppen, både på scenen og plenen.
«The Gypsy’s Wife»Javier Mas gjør en strålende innsats på oud (ikke mandolin, som jeg trodde først), men denne låten er ikke blant Cohens beste. Treg musikk, stereotype tanker, jaja.
«The Partisan»- Nu får ni fan vara tysta! krever en kvinnestemme fra midt på plassen. Det er mange publikummere som prater seg gjennom konserten, noe som passer dårlig under denne dramatiske fortellingen fra Andre verdenskrig.
«Democracy»Democracy is coming to the USA” skrev Cohen i 1992. Lurer på hva han synes om landet under Obamas styre. Uansett, livlig låt, med sjefen selv på munnharpe i duell med fiolinen. Artig!
«Coming Back To You»Cohen lar The Webb Sisters ta hovedvokalen på denne nydelige visen. Harpe, litt orgel og vakre harmonier målbinder de fleste pratmakerne. Et sakralt øyeblikk.
«Alexandra Leaving»Cohens mangeårige musikalske makker Sharon Robinson synger denne sarte pianoballaden som hun selv har skrevet melodi til. Teksten er Cohens oversettelse fra den greske dikteren Constantine P. Cavafy. Fint med et lite avbrekk med mykere stemmer.
«I’m Your Man»«If you want a lover, I’ll do anything you ask me to.» Cohen har Koengen i sin hule hånd med 1988-hiten med det pussige klompetklomp-kompet. Mannens stemme og beherskede kroppsspråk er like uttrykksfullt som alltid. Elegant.
«Hallelujah»Klarer Cohen å redde sin mest-covrede låt fra all den urett andre musikere har gjort mot den? Tja, vanskelig å si når det er så mye allsang. Ikke alle synger like godt som folkene på scenen, men alle parter ser ut til å hygge seg.
«Take This Waltz»Mer fra ”I’m Your Man”, muligens det Cohen-albumet flest nordmenn eier. Enkelte par lar seg til og med friste av valsetakten, mens Cohen kneler foran Javier Pas og vi andre lar oss imponere over hele dette fabelaktige bandet. 
«So Long, Marianne»Første ekstranummer er den klassiske 1967-låten inspirert av norske Marianne Ihlen. Visste du at Cohen også dedikerte diktsamlingen «Flowers for Hitler» til henne? Uansett, i kveld sjarmerer han nok de fleste med en frisk og fin utgave av sin gamle kjenningsmelodi.
«First We Take Manhattan»Oi, folk vet hva som kommer: Trampeklapp fra første takt. Kjempehiten fra 1988 er vel det nærmeste trubaduren Leonard har kommet synthpop a lá Pet Shop Boys, men dagens band takler den på strak arm. Teksten er stadig like mystisk, arrangementet like mektig. Suverent!
«Famous Blue Raincoat»Bandet later som de skal gå av, men i stedet plukker Cohen opp gitaren og gyver løs på en annen gammel kjenning. Sørgmodig og vakkert. Og apropos regntøy, bortsett fra den korte regnskyllen tidligere har skyene besinnet seg. Cohen har nok fans både høyt og lavt.
«Closing Time»«Tusen takk», sier Cohen før denne spretne smårockeren fra «”The Future». De store videoskjermene har sørget for at man hele tiden har sett hvordan han kniper sammen eler sperrer opp øynene mens han synger. Har det noen gang stått en mer stødig og elegant 77-åring på en scene i Bergen? Og viktigere, blir dette siste låt, som tittelen antyder?
«I Tried To Leave You»Tempoet sakker ned igjen med dette nummeret  fra 1974. Alle i bandet spiller eller synger hver sin solo, likevel er dette et langdrygt hvileskjær. «I hope you\re satisfied», synger  Cohen og bergenserne hyler bekreftende. En småslapp sistelåt, men for en konsert!

Si din mening om konserten i kommentarfeltet under!

PUBLIKUM KOSER SEG Foto: PÅL ENGESÆTER

Publisert: