Den lange ferden til gleden

Imponerende Beethoven, ordinær Bruch.

  • Kari Fauskanger
    Mathopen

Kan musikk skrevet i 1824 fortsatt vekke en form for ærefrykt hos lyttere anno 2005? Ja, Beethovens niende kan. Dette er musikk som vi tror vi kjenner fordi vi har hørt bruddstykker av den. Når det bergenske musikkliv forener sine krefter som i finalen, fornemmer vi på ny hvordan dette verket feiet inn i musikkhistorien med kraft nok til å få den til å endre retning. Bergen Filharmoniske Kor og Orkester forsterket med studenter fra Griegakademiet samt en dyktig solistkvartett gjorde samlet sett et mektig inntrykk. Beethovens ”Ode til Gleden” er en tilkjempet glede, i symfoniens første satser utspiller det seg en kamp som bereder grunnen for avslutnings triumf. BFO, holdt i stramme tøyler av dirigent Lawrence Forster, fikk virkelig frem dramaet og nerven i musikken, som i andresatsen hvor pausene, de stakkåndede avbruddene fikk ny betydning.

I forhold til dette ble åpningsnummeret med Bruchs fiolinkonsert en helt ordinær opplevelse. Solist Viviane Hagner gjorde en helt grei men på ingen måte fornyende interpretasjon av denne velkjente musikken.

ANMELDT AV GEIR REGE