Vilde trollbandt Bylarm-publikum

Minimalistisk bergensk rockpoesi på høyt nivå.

FÅR SKRYT: Vilde Tuv vant låtskriverpris - og imponerte vår anmelder. Foto: HÅVARD BJELLAND

  • Einar Engelstad
    Musikkanmelder i BT
Publisert:

5 av 6

Det er enkelt og ikke så lite sært. Absolutt annerledes. Sålangt fra den kommersielle popverden som en kan komme. Men Vilde Tuv klartelikevel å trollbinde en nesten fullsatt sal under Bylarm fredag kveld med sinesæregne viser.

Les også

Vant låtskriverpris på Bylarm

Les også

Ikke hadde Aurora band, ikke visste hun hva hun skille spille

Nå skal det med gang innrømmes at Vilde ikke har verdensstørste stemme. Men den spinkle og intense røsten kombinert med kavbergensdialekt og beskjedent komp, fungerer perfekt sammen med de lett naive ogrørende tekstene. Her er unik identitet og særpreg. Noen nykommer i gamet er hun på ingen måte etter sin fortidi Bergen Beach Band og medvirkning under oppstarten av bandet til de nyepopyndlingene Hjerteslag. Utallige oppvarmingsjobber for andre artister kan hunogså vise til. Likevel er det å stå alene på scenen på Rockefeller foran etfeststemt bylarmpublikum en fredagskveld litt av en utfordring. En utfordringhun besto med glans.

Her er ingen storefakter. Men det fungerer og bidrar til å understreke tekstene.

Det elektriske gitarspillet er enkelt og minimalistisk. Rått,effektivt og særpreget. I tillegg har hun en stortromme. Her er ingen storefakter. Men det fungerer og bidrar til å understreke tekstene.

Melodiene er av den lett naive sorten, men det er tekstenesom griper tak en. Lett desperate og melankolske betraktninger om nærhet ogdaglige små problemer. Rockpoesi på høyt nivå i all sin enkelhet. I tillegg tilkveldens Nopas-pris for tekstmateriale har hun også gjort seg fortjent til enpris for fremragende og uforfalsket bruk av bergensdialekten. Dette er ektevare.

Ofte kan en tildelt halvtime på Bylarm være i kortestelaget, men denne kvelden var det akkurat passe. Materialet til Vilde Tuv kreveroppmerksomhet, og stort lenger klarer en ikke å holde på publikumskonsentrasjon med et såpass lavmælt uttrykk.

Selv om sangene er småtriste og melankolske er hun bådemorsom og underholdende på scenen. Og avslutningen med hennes debutsingel «Minearmer» var praktfull – med god hjelp av kunstneren Birk Nygårds oppfinnsomme ogspennende scenedesign.

Hva synes du? Diskuter under: