Jo, Prince er fortsatt konge

Det kom som et sjokk da beskjeden dukket opp på Dagsrevyen kvart over syv.

HØYDEPUNKT: Einar Engelstad så Prince live tre ganger. Aller best var han i Vestlandshallen i Bergen 18. oktober 2010, mener skribenten. Andreas Nygjerd (arkiv)

Einar Engelstad

Les også:

Les også

Prince er død

Riktignok er mange av rockens nobiliteter etter hvert kommet i en alder da de begynner å falle fra. Men soulfunkrock-kongen Prince, eller Prince Roger Nelson som han ble født den 7. juni 1958, var blant rockeverdenens aller sunneste. Han var både veganer, medlem av Jehovas Vitner og aldri kjent for noe spesielt utsvevende livsførsel.

Karrieren til Prince varte likevel i nesten 40 år. Debutplaten «For You» kom ut i 1978, men det var først i 1982 med hans femte album «1999» at han virkelig slo gjennom. To år senere kom «Purple Rain» som etablerte ham som superstjerne. Også godt hjulpet av filmen med samme navn der han spilte hovedrollen. Platen toppet den amerikanske hitlisten Billboard i 24 uker på rad, og filmen stakk også av med en Oscar.

Deretter fulgte listetoppene på rekke og rad. Prince hadde selvfølgelig klippekort på MTV, og på siste halvdel av 80-tallet var han USAs ukronte popkonge — selv om han kanskje måtte dele tronen med Michael Jackson. Foruten alle sine egne listetopper, skrev han samtidig også sanger som ble hits for blant andre The Bangles, Cyndi Lauper og Sinead O’ Connor.

Einar «Engelen» Engelstad

I 1992 droppet han sitt tradisjonelle artistnavn og erstattet det med et symbol. Samtidig røk han uklar med plateselskapet sitt Warner. Resultatet de neste årene ble en høyst ujevn musikalsk produksjon som heller ikke gjorde det noe særlig sterkt på hitlistene. De siste årene har det imidlertid blitt færre merkelige påfunn, og utgivelsene hans har fått gode anmeldelser og gjort det bra på hitlistene. Musikalsk var Prince det meste på en gang. Funk, rock og R’n B i skjønn forening. Både feminin og maskulin på samme tid. Tekstene hans bidro i sin tid at Tipper Gore, konen til den amerikanske visepresidenten, sørget for at platebransjen innførte merking av musikk med usømmelige tekster.

Prince var en multiinstrumentalist som ofte spilte det meste selv på platene sine. Likevel var det gitaristen Prince som imponerte mest på scenen. Med en fantastisk teknikk og signatursound av det slaget som du med en gang gjenkjenner. Gitarsoloer av det slaget som alltid blir for korte — selv hvor lenge de varer.

Selv så jeg Prince både på Valle Hovin i 1988 og to år etterpå i Globen i Stockholm. Den beste konserten var kanskje likevel i Vestlandshallen den 18. oktober 2010. En fantastisk opplevelse der han fikk vist alle sider ved karrieren. Riktignok gikk han ikke lenger ned i spagaten som i yngre dager, men ellers var det ingen tegn til aldersslitasje. Partytime, svett og dampende var bare noen av karakteristikkene jeg brukte. Og konklusjonen på konsertanmeldelsen har fremdeles gyldighet. Jo, Prince er så visst konge fremdeles.

Og musikken kommer til leve videre.

Tilbakeblikk: