Skal du på Biff i dag?

Det er flere sterke filmer på programmet, mener BTs anmeldere.

Publisert Publisert

FILMTIPS: BTs anmeldere oppsummerer det beste på BIFF så langt. Foto: BIFF

«Barneraneren»

3 av 6 hjerter

Våren 2013 rystes Oslo av en rekke til dels grove ran av mindreårige. Utsatt for trusler og vold tvinges barna til å gi fra seg mobiltelefonene sine.

19 ungdommer mellom 15 og 20 år blir tatt for ranene. Blant dem er Hachim, Noah og Tim.

«Barneraneren» en film som skaper sympati og til dels forståelse for både Noah og de som prøver å hjelpe ham, men som er for pyntelig og snill og grei til å skape nerve og det helt store engasjementet.

Groruddalen er øst og Bærum vest, og sannelig møtes de ganske så knirkefritt i denne fascinerende, men pyntelige dokumentaren.

Les hele anmeldelsen her.

«Northern Disco Lights»

4 av 6 hjerter

MYTISKE HØYDER: Fortellingene om den første elleville festen på Kvarteret i 1997, har for lengst nådd mytiske høyder. Foto: Helge Hansen

«We like rhythm, we like disko», hører vi stemmen til bergensartisten Annie si i begynnelsen av den nye dokumentarfilmen «Northern Disco Lights», samtidig som vi ser fjord, fjell, snø og reinsdyr kommer imot oss på lerretet. Like etter tar den drivende house-låten «Closing Shot», signert Oslo-artisten Lindstrøm, over lydsporet. Og med ett har vi beveget oss fra kjølige og snøkledde fjordlandskap og inn på en het klubb.

Det er denne kontrasten engelskmennene som står bak «Northern Disco Lights» vil utforske. De vil finne ut hvordan det kan ha seg at et av Europas tynnest befolkede land – et av de minst urbane – har fostret såpass mange pionérer innen musikalske sjangre man gjerne forbinder med svette storbyklubber.

Les hele anmeldelsen her.

Les også

House og techno reddet Norge fra en grå «sovjet-tilværelse». I hvert fall hvis vi skal tro filmen «Northern Disco Lights».

«Magnitsky Act»

4 av 6 hjerter

TVILEN ER DIN VENN: Omstridte «Magnitsky Act» er fortellingen om en filmskaper som bruker tvilen til å gi seg selv troverdighet, skriver Håvard Nyhus. Foto: Piraya Film

Mange har kanskje fått med seg kontroversen rundt « The Magnitsky Act – Behind the Scenes». I juni ble kortfilmfestivalen i Grimstad truet med søksmål om de viste filmen, siden den angivelig var både «ærekrenkende» og «nedverdigende».

Festivalen omtalte det som en «svært vanskelig avgjørelse», men ga etter og sløyfet filmen fra programmet.

Slik ble «Magnitsky act» også en del av den pågående debatten om ytringsfrihetens vilkår. For hva slags ytringsfrihet har vi når en amerikansk riking kan flekse milliardmusklene sine og true en dokumentarfilm, dels finansiert av Norsk filminstitutt, til stillhet? Kan vi være bekjent av dette – i verdens rikeste land!?

Les hele anmeldelsen her.

Les også

BTs Mathias Fischer: «Kan Nekrasovs film, delvis finansiert av norske skattekroner, være en del av propagandaapparatet?»

«Ambulance»

4 av 6 hjerter

AMBULANSESJÅFØREN: Mohamed Jabaly var ambulansesjåfør i Palestina. Hans filmopptak fra angrepene mot Gaza for to år siden er blitt til filmen «Ambulance». Jabaly har et fint blikk for små, talende detaljer, og det at han er «embedded» i ambulansetjenesten gir ham tilgang der andre pressefotografer ikke kan ferdes, ifølge BTs anmelder Foto: BIFF

«Ambulance» er slik en film som er presset frem av ytre omstendigheter. På godt og vondt. På den ene siden er den litt underkokt, noe fasongløs.

På den andre siden er den en nær, direkte og blodig skildring av krigen slik den utspiller seg på gateplan, med overføringsverdi til det som hver dag skjer i Aleppo. Sett gjennom linsen til en 25 år gammel palestiner som bruker kameraet som fast holdepunkt i en tilværelse der bombene faller, boliger knuses og alt raser sammen.

Les hele anmeldelsen her.

«Burn the Place You Hide»

4 av 6 hjerter

TRØBBEL: «Troubled, but warm hearted», slik oppsummerte Thomas Hansen seg selv i et brev til kjæresten. Dokumentaren «Burn the Place You Hide» forteller historien om artisten som døde i 2007. Foto: BIFF

«Burn the Place You Hide» er slik fortellingen om en norsk tragedie, om en selvdestruktiv sjel, Thomas Hansen, som ikke under noen omstendighet ville funnet på å stille opp i «Hver gang vi møtes», men ikke desto mindre begynner å surmule når platesalget svikter.

For alle vet at Thomas drikker; spørsmålet er hvorfor. Her kunne filmskaperne med fordel dykket litt dypere, og ikke slått fast det åpenbare: At det utsvevende turnélivet – med mye drikking og lite søvn – vanskelig lar seg forene med et skjørt sinn.

Les hele anmeldelsen her.

Les også

Han var postmannen med sceneskrekk som plutselig ble popstjerne. Les historien om St. Thomas.

«Kongens nei»

5 av 6 hjerter

BRILJERER: Jesper Christensen briljerer som kong Haakon i Erik Poppes bunnsolide historiske drama. Foto: FILMWEB

Allerede før premieren er «Kongens nei» valgt ut som Norges kandidat til Oscar for beste ikke engelskspråklige film. Med god grunn. Og skulle den ikke hevde seg internasjonalt, er den på nasjonalt plan en på alle måter bunnsolid historietime, og ditto film.

Dette er en intenst og medrivende om da krigen kom til Norge, skriver BTs anmelder Britt Sørensen.

Les hele anmeldelsen her.

Publisert