Her er ukens viktigste nye musikk

Abbath fra Immortal gjør et overbevisende comeback. Tore Renbergs platedebut kunne derimot vært bedre.

Publisert:

SOLO: Etter 25 år som Immortals frontmann slipper Olve "Abbath" Eikemo sitt soloalbum. Det er blitt et skjæringspunkt for alle prosjektene Abbath har syslet med, og er langt mer rockete enn gamlebandet, ifølge BTs anmelder. FOTO: Ester Segarra

Abbath «Abbath»

Season of Mist/Border Music

abbath cover.jpg

Svartmetallens mest karismatiske frontmann er tilbake for fullt.

Anmeldt av Petter Lønningen

Det skorter ikke på drama i metalmiljøet. Tiden da musikerne brant ned kirker og drepte folk er kanskje over, men til gjengjeld har det vært nok av konflikter og uenigheter som har endt opp som advokatmat. Sist ut er selveste Immortal, et av Norges mest innflytelsesrike svartmetallband.

Immortal har alltid vært noe for seg selv. De var tidlig ute med å distansere seg fra den satanistiske svartmetallen; i et NRK-intervju fra 1994 tok bandet avstand fra «Gud og Satan og alt det bosset» og heller spilte «holocaust metal» med fokus på soniske frostskader.

Les hele anmeldelsen.

Kakkmaddafakka «Young You» (singel)

Brilliance

PLATEKLAR: Kakkmaddafakka. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Kakkmaddafakka sitter rolig i sommerbåten.

Anmeldt av Petter Lønningen

Kakkmaddafakka fortsetter i det samme softrock-sporet som på «Galapagos», den forrige singelen fra det kommende albumet «KMF». Denne pianodrevne, sommerflørten har som så mange Kakkmaddafakka-låter før den et nostalgisk, bittersøtt preg og bæres i hovedsak av lekre vokalharmonier. Velspilt og smart arrangert, men verken musikalsk eller tematisk sett tilfører den særlig mye nytt. Flaks at bandet ennå har sjarm som få!

Tore Renberg «Ingen nåde»

Grappa

renberg plate.jpg

Forfatter Tore Renbergs albumdebut mangler litt musikalitet.

Anmeldt av Helge Olsen

«Eg elske dette livet på vår jord», proklamerer Tore Renberg i avslutningssangen på sin debut som popartist. Det står godt som et hovedtema for sangene på albumet. Det er en kjærlighet som har dårlige kår. I tekstene kjemper den mot individer som får nære relasjoner til å sprekke, og generasjoner som lar verden gå til hundene.

Sangenes jeg-person er en som vil holde løfter, være trofast, holde døren åpen for en ny start. Men trangen til å bryte opp bor i han: «Eg har det i meg, dette her / Bare pakka det litla eg trenge / og legga i vei, aldri se meg tebage» («Pakka det litla eg trenge«). Og når synet på verden blir for svart, gir han etter for oppbruddstrangen: «Å, ongar, bli med / Eg ska bygga ein svære båd / Så seile me av sted / Me seie takk og farvel te det her». («Å, ongar«). Det er stemmen til sangeren som inntar rollen som frelser. Vi møter han igjen i «Sorri, venner»: «Men eg har plass te flere i min båd / Stig om bord».

Les hele anmeldelsen.

Norsk Tiger «Leke med meg» (singel)

Følsomrapgruppen Norsk Tiger har alltid holdt en kuriøs plass i musikkbildet; en usannsynlig gruppering som liksom havner litt på siden av normalen her i byen. Samtidig traff de en definitiv nerve med sine enkle, morsomme og utleverende kreasjoner og en eksentrisk, fin blanding musikere.

På den nye singelen «Leke med Meg» har de tatt steget ut og bort fra rappingen. Plutselig synger Espen Vaular ømt, i et lydlandskap som eskalerer til en nostalgisk ekstase; fullt av svevende synth og stor perkusjon. En uventet vending som sammen med låten «Mentalt Opplagt» gir en forventninger til det kommende albumet.

Suede «Night Thoughts»

Warner

326f21d2.jpg

Suede kjemper fremdeles med de samme dilemmaene som preget deres første og definerende plater.

Anmeldt av Håvard Nyhus

Suede — bandet som var altfor mørkt og arty (og bowie-sk!) til å klassifiseres som britpop, men ble det likevel - er tilbake. De gjorde riktignok et fremsteg allerede for tre år siden, med albumet «Bloodsports», men det var det ingen som brydde seg om. Årets utgivelse, «Night Thoughts», har imidlertid greid å mobilisere litt buzz. Kanskje aller mest fordi konsertene har vært ledsaget av en akkompagnerende film. Levende bilder har visst den effekten.

Slik har bandet tilsynelatende greid å revitalisere både seg selv, albumet og konsertformatet på én og samme tid. Ikke verst for et avdanket britpopband.

Les hele anmeldelsen.

Publisert: