Brasiliansk brutalitet

Sepultura er tilbake på sporet.

Publisert:
Petter Lønningen

BRASILIANSKE Sepultura har hatt mye å si for moderne metal. Ikke bare var de med på å forløse rapcore som sjanger, etter å ha revitalisert thrash metal-sjangeren med album som «Beneath The Remains» (1989) og «Arise» (1991) var de det første bandet til å oppnå kommersiell suksess ved å blande folkemusikk med metal (likevel vil mange fans hevde at det gikk utforbakke med bandet allerede før dette). Etter interne spenninger en såpeopera verdig, sluttet brødrene Max og Iggor Cavalera i bandet (og har siden den gang gjort mer eller mindre vellykkede prosjekter hver for seg og sammen), mens bassist Paolo Jr. og gitarist Andreas Kisser ved flere anledninger har prestert til godkjent sammen med den svært habile vokalisten Derrick Green.

SEPULTURAS seneste inkarnasjon er en illsint blanding løpsk thrash og temmelig pønkete death metal blottet for kommersiell appell: «The Mediator ...» er en blytung og utmattende opplevelse med det som må være bandets styggeste riff til nå. Stemningen er ikke så langt unna «Kairos» (2011), men «The Mediator ...» har gitt både de mer utfordrende og melodiøse elementene på båten til fordel for brutalitet og forrykende tempo. Det fungerer faktisk svært godt: der bandet tidligere rotet seg bort i alternativ metal og underlige fills, beholder de nå fokus fra begynnelse til slutt. Renspikket aggresjon kan ikke bære et album alene, men Sepultura klarer likevel å gjøre det interessant nok med god variasjon og flere overraskelser enn man trodde de kunne diske opp med. Litt grensesetting var alt som skulle til for å få Sepultura på rett spor igjen.

Skjermbilde.JPG

Publisert: