Englene og eteren

Inspirerende og ujevn samtidskonsert

Konsertserien Avgarde virker å ha lykkes med sin ambisjon om å skape en inkluderende og åpen atmosfære hvor vi får oppleve ny musikk i mange fasetter. Selv om lørdagens konsert varierte i kvalitet, ble dette likevel en inspirerende aften som innholdsmessig spente fra fremførelser av notert musikk til lydkomposisjoner hvor lydens bevegelse i rommet sto i fokus.

Unge Marte Gunnufsen viste både fin klangbehandling og velartikulert rytmefølelse i Jan Erik Mikalsens «Angel Stories» for solo piano. I Mikalsens musikk dukker gjenkjennelige musikalske motiver opp som tråder i en fortelling som tar oss gjennom impresjonistiske klanglandskaper og Messiaen-aktig rytmikk.

Også Alwynne Pritchards «To the Ground», intenst fremført av Victoria Johnson på el-fiolin, hadde et sterkt, foruroligende uttrykk hvor musikkens stigende og synkende intensitet minner om bølgebevegelser.

Til tross for habil innsats av Carl Anders Sponberg, fiolin, Annabel Guaita, piano og Olav Bakke, klarinett, var verkene av etter pause signert Rune Boutrou Bekkhus og Magnar Heimdal mer anonyme. Sistnevntes jazzinfluerte neoklassisisme ble for forutsigbar i sitt gjentatte spill med rytmiske faseforskyvninger.

Eilert Tøsses installasjon «Lydsirkus» i Røkeriet virket også uforløst. Ideen om å la lydmateriale med forskjellig opphav bevege seg i ring rundt lytteren via utplasserte ghettoblasters, fungerte ikke fordi verken lydene eller kombinasjonen av dem hadde noen umiddelbar, slående kvalitet. Da var Maia Urstads «Radiokonsert» — en lokal radiooverføring til mangfoldige kassettspillere utplassert i Sardinen - langt mer givende både for øyet og øret. Urstads verk fungerte som en synliggjøring av den uhørbare veven av lyd som til enhver tid omgir oss i luften, en vakker polyfoni av røster, klanger og hvit støy.

ANMELDT AV GEIR REGE