Tegnes med for myk pensel

Velspilt og servilt om en mektig kvinne

Filmweb

Maktkamp, intriger og personligheter innenfor det britiske kongehuset har avfødt en strøm av TV-serier og spillefilmer. Denne gang handler det om dronning Victorias første år som regent.

Resultatet er en film der man lett tyr til frasen «lekkert kostymedrama». Den er vakker, tidvis storslått å se på. Emily Blunt tegner Victoria med både verdighet og varme, ynde og letthet. Innholdsmessig er filmen mest av alt en dannelses— og kjærlighetshistorie. Vi får innblikk i foranstaltningene som omgir Victoria før hun 18 år gammel overtar tronen etter onkelen, hennes lengsel etter frihet og selvstendighet, blandingen av usikkerhet og stahet som preger henne og feilvurderingene som følger derav. Vi får se hvordan både hun og den kommende prins Albert er brikker i den politiske og rojale maktkampen og strategitenkningen, og hvordan de to likevel finner hverandre i det som angivelig ble et lykkelig ekteskap da de kom frem til en for begge tilfredsstillende samarbeidsform.

Victorias innestengte, ensomme oppvekst og tyngden av makten og pliktene hun fikk som ung regent, vekker medfølelse. Bildet av en sosialt engasjert dronning med sterk vilje til å regjere vekker nysgjerrighet. Men innblikk og portrettering lodder ikke dypt. Til det tegnes den unge, vakre Victoria med for myk pensel. Filmskaperne vil åpenbart nyansere myten om den strikse, stramme damen som ga navn til en epoke man også forbinder med en viss snerpethet. I bestrebelsen vipper de over i servilitet. Det svekker tiltroen til den biografiske sannhetsgehalten og gjør at jeg ikke føler meg særlig klokere på kvinnen som så langt er Europas lengst sittende regent.

BRITT SØRENSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.