Tenåringenes evige primalskrik

Oslo og Bærum har i de siste dagene opplevd tidenes tenåringshysteri. Men popskrikene er ikke nye, de stammer ikke engang fra forrige århundre.

Publisert:

MY GENERATION: Stakkars den generasjon som ikke har en popstjerne å skrike til når de blir tenåringer. De siste dagene har en canadisk 19-åring snudd opp ned på Oslo og Bærum. Foto: MARTHE VANNEBO

IMG_0195.jpg Foto: MARTHE VANNEBO

IMG_0202.jpg Foto: MARTHE VANNEBO

IMG_0297.jpg

IMG_0389.jpg Foto: MARTHE VANNEBO

IMG_0233.jpg Foto: MARTHE VANNEBO

IMG_0021.jpg Foto: MARTHE VANNEBO

svp://29636

«Ti, ni, åtte, syv, seks, fem, fire, tre, to, en. Skriiiiiiiiiiik!!»

De som tror at tenåringer ikke kan passe klokken, har aldri vært på Justin Bieber-konsert. En klokke fremme på scenen teller ned hvert sekund av siste ti minuttene før konsertstart i Telenor Arena onsdag. Og for hvert minutt som passerer, sprer hylet seg i salen. Og plutselig er det bare ti sekunder igjen. Ti sekunder til Justin skal bæres inn på scenen av sine grå, metalliske englevinger. Og da han gjør det: «Skriiiiiiiiiik!»

Les også

- Folk trykket på, det var ikke mulig å puste

Les også

Elsker dere, fans!

Blant de skrikende står Giulianna Fossmo (15) med venninnegjengen fra Vikersund. Rett før konsertstart gir hun BT en enkel og grei forklaring på hvorfor hun kommer til å stemme i skrikekoret.

— Fordi det er Justin Bieber. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å la være. Han er den største, sier hun.

MY GENERATION: Stakkars den generasjon som ikke har en popstjerne å skrike til når de blir tenåringer. De siste dagene har en canadisk 19-åring snudd opp ned på Oslo og Bærum. Foto: MARTHE VANNEBO

Franks blå øyne

De skrek før også. Både foreldrene og besteforeldrene til de som skriker nå, skrek. Beatles kom aldri til Norge, men tilstanden kjent som «beatlemania» er velkjent. Da de kom til Stockholm i 1964, henvendte folk seg til barnevernet for å få The Beatles forbudt. Men man kan spore skrikets inntog i populærmusikken lenger tilbake.

— Skriket kom med den unge Frank Sinatra på slutten av 40-tallet, og fortsatte med artister som Eddie Fisher og Elvis Presley noen år etter, sier musikkviter Audun Molde, han er avdelingsleder for Populærmusikkstudiet på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS).

— Sosiologisk er jo tenåringskultur noe som oppsto på 1950-tallet, blant annet som en markør for fellesskap og som distanse til barndom og voksenliv, sier han.

Noen mener imidlertid at tenåringshylet oppsto lenge før Frank Sinatras blå øyne fikk ungdommer til å gå av hengslene.

Lisztomania

— Jeg har hørt at det startet med pianisten Franz Liszt tilbake på 1800-tallet, sier Ingunn Skre, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

I 1842 skal nemlig den ungarskfødte pianisten ha skapt hysteriske tilstander i og rundt Berlins konsertsaler. Liszt var kjent for sin aggressive spillestil som gjorde at han av og til ødela pianoet. Liszt-hysteriet fikk navnet «Lisztomania», og folk skal både ha skreket og besvimt under hans konserter.

Les også

Våte billetter forsinket Bieber-konserten

— Men hvor kommer dette tenåringshylet fra?

— De psykologiske forklaringene er ikke spesielt kompliserte. Dette er unge jenter som er i ferd med å våkne opp seksuelt. Det å ha en avstandsforelskelse i Justin Bieber, er en trygg måte å takle disse følelsene på. Og når de endelig får se ham, er det mange følelser som skal ut, sier hun.

Skre er kritisk til hvordan dette blir utnyttet kommersielt av Bieber-apparatet, men hun mener følelsene i seg selv både er sunne og uskyldige.

— Mange jenter er glade i hester og små, søte dyr frem til en viss alder. Når de blir litt eldre erstatter fløtepusen Bieber pusekattene, sier hun.

- Han er så vant til det

- Men hva med guttene, hvorfor skriker ikke de med samme engasjement?

— Gutter og menn skriker de også, men det høres jo litt annerledes ut. Det hender vel at menn står og brøler på Brann-kamp, gjør det ikke? sier Skre.

Hysteriet rundt pianisten Franz Liszt skal etter sigende ha vært så stort at folk løp etter ham i Berlins gater og plukket opp sigarettstumpene han kastet fra seg. Og om hysteriet er uproblematisk for tenåringene som står og skriker, har noen av musikerne som har stått midt oppi det fått nok. The Beatles ble etter hvert lei galskapen; de ble lei av at det ikke var noen som hørte musikken deres på konsertene likevel. George Harrison har beskrevet publikum på Beatles-konsertene på denne måten: «Vi kalte det orkanens øye.» Etter USA-turneen i 1966 sluttet The Beatles å spille live.

Jentene fra Vikersund er ikke redde for at også Justin Bieber skal ble lei all skrikingen og slutte med konserter.

— Nei, han er så vant til det. Jeg tror han liker det også, han elsker fansen, sier Giulianna Fossmo.

Hun kan ha et poeng. Eller som Justin sier:

«Are you ready to make some noise?»

Publisert:
svp://29636svp://29627svp://29628svp://29629