En liten, blå perle

En livsbejaende litterær blues om galskap og kjærlighet

Publisert Publisert
  • Frode Helmich Pedersen
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Øystein Wingaard Wolfs roman åpner med bildet av en svart sol, som er et illevarslende symbol for den melankolske tilstand. Gutten som snakker, den atten år gamle Daniel fra Brighton, forteller på bokens første side at han er bipolar: «et ord det ikke går an å forsvare seg mot». Som leser forbereder man seg dermed på en skildring av en trøstesløs tilværelse. Men det man får istedenfor, er en livsbejaende, litterær blues, skrevet på en prosa som åpner Daniels verden for oss.

Formmessig er boken komponert som en samling kortere improvisasjoner fra unge Daniels liv som assistent ved O’Briens «marsjandise», det vil si antikvitetsforretning. Han skriver dikt, han spiller blues, han forelsker seg, og han kjemper med sykdommen. Men fremfor alt karakteriseres han av utemmelig livstrang og sterk solidaritet med de marginale skikkelsene som omgir ham: alkoholikere, selvskadere, pinup-modeller og ulovlige innvandrere: «De er mine venner, alle sammen».

Det er velgjørende å lese en norsk roman med en så distinkt stil og en så gjennomført tone. Leseren lærer Daniel å kjenne først og fremst gjennom måten han bruker språket på, noe som krever møysommelig arbeid fra forfatterens side. For eksempel her, når den unge poeten beskriver sin mor: «Hun knasker på en gulrot og er i storform. I håret har hun krøllnåler, munnen er en karmosin-rød rose, katteskinnet dingler på ryggen hennes. Du fant på så mye ugagn, ropte på varulven, la ut mat til rottene i bakgården, og så skrev du pornografiske dikt! Jeg skammet meg over deg».

Selv om Daniel lider under morens manglende kjærlighet, er han altså også i stand til å more seg over henne. Selv når hun er på sitt mest ondskapsfulle, finner han glede i å skildre henne. Dette forteller oss noe om litteraturens og musikkens terapeutiske egenskaper. Gjennom poesien lærer den unge gutten å sette pris på livet slik det er, han «lærer å se», som Rilke i sin tid uttrykte det. Og gjennom bluesen finner han form til sin lengsel, og det gjør ham mer godt enn all verdens medikamenter og konsultasjoner hos psykiateren.

blues.jpg

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Politiet på Vestlandet får 57 nye stillinger: Her skal de jobbe

Politiet i Voss og Os har ikke vært bemannet om natten med aktive patruljer. Det blir det slutt på.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Dette må du vite om busstreiken

  2. «Vanligvis er dette oppførsel jeg ville irritert meg over, men nå er det nesten rørende»

  3. Solen titter frem: – Kan bli opp mot 20 grader

  4. Gulen: Fant person i sjøen etter tre timers leting

  5. 139 nye koronatilfeller siste døgn

  6. Bil sto i full fyr i Eidsvåg

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse