Hun har sagt at hennes nye plate er en 40-årsgave til henne selv. Men det er også en vakker julegave til oss lyttere.

Tora Augestad behersker alt fra julesanger til 60-talls avantgarde. Hennes versjon av «When you wish upon a star», spilt inn med Stian Carstensen, kommer til å gå på repeat hos oss i julen.

Publisert:

MANGE STRENGER: Tora Augestad fra Bergen har mange musikalske strenger å spille på – og hun behersker alt fra julesanger til 60-talls avantgarde, mener vår musikkanmelder. Foto: Ørjan Deisz

Peter Larsen
6 av 6 hjerter

Det er vanskelig å plassere Tora Augestad. Hun er en sangerinne som beveger seg fritt omkring i landskapet uten å ta hensyn til tradisjonelle musikalske grenser.

På den forrige platen, «Portraying Passion», presenterte hun vokalmusikk i det store formatet – verk av Kurt Weill, Charles Ives og Markus Paus, innspilt med Oslo-Filharmonien og et herrekor. Platen vant Spellemannprisen i 2018 i kategorien «klassisk».

Nå er hun plateaktuell igjen, med dobbeltalbumet «Dialogues» – som er umulig å plassere i noen av de vante kategoriene. Denne gang har Augestad valgt det helt lille, intime formatet. På hvert av de 25 stykkene hører vi hennes stemme i dialog med bare en enkelt musiker.

Hennes dialogpartnere er noen av de mange musikere hun har arbeidet sammen med de siste årene. Først og fremst folk fra hennes eget ensemble «Music for a while» – Stian Carstensen, Mathias Eick, Trygve Brøske, Pål Hausken og Martin Taxt. Men underveis hører vi også den sveitsiske gambespilleren Martin Zeller og den tyske pianisten Bendix Dethleffsen. Og mange andre.

Sangene på platene har hun hentet fra mange forskjellige tider og steder. Her er en salig blanding av amerikanske «evergreens», norske viser og salmer, elisabetanske sanger, franske chansons, Schubert-lieder, berliner-songs og 60-talls avantgarde – alt sammen musikkformer Augestad har vært innom i løpet av karrieren sin.

SPELLEMANNPRIS: Bergenseren Tora Augestad fikk tidligere i år Spellemannprisen i klassen klassisk for sin plate «Portraying Passion», spilt inn med Oslo-Filharmonien. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Materialet er sammensatt og fullt av kontraster, men det oppstår allikevel sammenhenger på tvers av de 25 stykkene. Den første platen er preget av lette, ofte ironiske eller bittersøte stemninger, men den andre inneholder melankolsk nattemusikk.

«Dialogues» er en inderlig, avdempet utgivelse. Augestad blender sin store ekspressive stemme helt ned og synger med innestemme, så å si. Og hun gir sine mange medspillere god plass til å utfolde seg i dialogene.

«Jeg håper lytteren finner sin favoritt blant sangene», sier Augestad om utgivelsen. Men det er faktisk temmelig vanskelig å velge i denne perlerekken av musikalske opplevelser – der de fleste ligger an til å bli favoritter.

Ta for eksempel Augestads tre veldig forskjellige dialoger med saksofonisten Trygve Seim. Eller hennes versjon av James Taylor’s 70-tallshit «You can close your eyes», tidsriktig akkompagnert av Frank Hovland på akustisk gitar.

Les også

Edward Gardner er så bekymret for brexit at han har fått nytt pass. Men det er ikke derfor han fortsetter som dirigent for BFO.

Dialogen med Stian Carstensens blomstrende akkordion i Disney-slageren «When you wish upon a star», kommer til å gå på repeat her i juletiden. Og hvis du innimellom får lyst på litt New Yorker-avantgarde er det bare å lytte til «The wonderful widow of eighteen springs» – John Cages tonsetting av et par linjer fra James Joyce’s tekstsalat «Finnegan’s Wake» som Augestad nærmest hvisker frem mens Christian Eggen banker og hamrer med knokene på et lukket flygel.

I intervjuer har Augestad nevnt at utgivelsen på et vis er hennes gave til seg selv i anledning 40-årsdagen nå i desember. Men det er sannelig også en gave, en vakker julegave, til oss, lytterne.

Publisert: