Geologiske montasjedikt

Diktsamling med fascinerende ramme

Publisert: Publisert:

Marte Hukes tredje diktsamling rører seg i sporene etter den første, «Delta», fra 2002. «Delta» var en prosanær samling hvor forholdet mellom språk og natur ble sammenstilt og undersøkt.

Diktene i «Ta i mot» er delvis tekstmontasjer sammensatt av tekster fra ulike kilder. Disse tekstuelle «ready mades» blandes, eller samples, med forfatterens egne tekststykker, uten at leseren eksakt vet hvem og hvor tekstbrokkene stammer fra. Tekst fra geologisk faglitteratur, men også fra en bok om sommerfugler, en om haier og bildetekster fra boken «Teknikkens vidundere i fartens tidsalder» fra 1951 gjenbrukes. Umarkerte sitater fra Ekelöf, Ausländer og Uppdal sirkulerer også som materiale i diktene.

De geologiske motivene dominerer, og det virker som om poeten likestiller tekstens egenskaper og de geologiske former tekstene selv ofte omtaler. Tekstene som har så ulikt sjangeropphav, finner en konkret parallell i gneisen, en lagdelt bergart som har et bølgende utseende fordi de opprinnelige bergartene er blitt blandet.

Disse konstruktørpregete tekstene, der Hukes egen stemme så å si viskes ut, ligner naturens egne former. Når tekstbrokkene støter sammen, lik kontinentalplater i den litterære montasjen, kan uventede konstellasjoner og bilder oppstå. Åpningsdiktet skildrer en gjemme— og finnelek hvor deltagerne kan bli tatt til fange og igjen satt fri. Tekstene selv prøver å fastholde noe i sitt grep, men betydningens ukontrollerbare drift gjør at grepet stivner til et tomt skall.

Hukes dikt spiller seg ut mellom fiksering og bevegelse. Ikke bare skildrer tekstene et utall bevegelsesformer og pendler over voldsomme tidsspenn, de bærer også bevisstheten om dramatiske geologiske forskyvninger som tar millioner av år: «Å være i bevegelse / Å ta det innover seg. I går endret jeg meg. I dag. Det er et nytt liv. Det er liv. Jeg skriver so li. Lengsel. Si liv. Pil eller poppel.»

Iblant er det problematisk at bruddflatene etter de sammenstykkede tekstene ikke lar seg avlese, noe som er et vilkår for å kalle noe en litterær montasje. Likevel fascinerer diktsamlingens rammeverk. Huke peker på en annen poetrolle, en som arbeider med og organiserer et foreliggende tekstmateriale.

SINDRE EKRHEIM

Er du enig med vår anmelder? Diskutér her:

Publisert: