Superstjerner og lokale håp preger ukens musikk

Rihanna og Sia skuffer, men Niilas og Great News begeistrer BTs anmeldere.

Niilas er klar til å skape bølger. Synne Bønes

Rihanna «Anti» (EP)

Roc Nation / Westbury Road

anti rihanna.jpg

På «Anti» rekker Rihanna fingeren til hitstyranniet.

Anmeldt av Alisa Larsen

Rihannas «Anti» vil komme til å splitte, det virker nærmest å være platens formål. Fansen vil savne flere hits, de som vanligvis ikke liker RiRi vil finne plenty å legge sin elsk på.

«Anti» er nettopp det tittelen antyder; antihits, antietablissement, det går imot den Rihanna vi kjenner. For noen er det et uventet skifte bort fra det kommersielle, men det har vært mange tegn på at ting beveger seg i den retningen. Hun skriver om reglene for sin egen karriere.

Det er ingen massive låter på «Anti», det er heller en rekke eksperimenter hvor Rihanna får utforske stilartene som fenger henne selv. Mislykkede og vellykkede eksperiment.

«Anti» kjennes som et middel på vei til noe annet, det mangler det singlene «Bitch Better Have My Money» og «American Oxygen» lovde.

Niilas «Memoraids» (EP)

Balsa Wood

Niilas er klar til å lage bølger.

Anmeldt av Alisa Larsen

Norsk elektronisk musikk blir ofte frontet av Todd Terje, Lindstrøm, Prins Thomas og Röyksopp, men det er betryggende å se artister som driver på med andre sider av «sjangeren» få oppmerksomhet. Det viser at norsk elektronisk musikk nå som før er en kompleks kategori, og er full av forgreininger og miljøer som lever i beste velgående.

Bergenseren Niilas kan kalle s et aldri så lite stjerneskudd, etter at han steg opp fra tilsynelatende intet og skapte bølger i både norske og internasjonale medier. Det toneangivende musikk/mote/livsstilsmagasinet i-D løftet ham tidlig frem som en å holde øye med.

Les hele anmeldelsen.

Sia «This is acting»

Inertia/Monkey Puzzle/RCA

sia this is acting.jpg

Popfenomenet Sia gir ut sitt eget vrakgods på sin nye plate.

Anmeldt av Alisa Larsen

Australske Sia Furlers historie har allerede blitt fortalt mange ganger, men den slutter ikke å fascinere. En labert mottatt debut i USA på 2000-tallet fikk henne til å gjøre et karriereskifte. I steden for å satse på karrieren som artist, gikk hun inn for å produsere hits for andre musikere.

Du har garantert hørt noen av låtene hun har skrevet for kjemper som Beyoncé («Pretty Hurts«), Katy Perry («Double Rainbow«) og Rihanna (deriblant upåklagelige «Diamonds«). Det går faktisk spekulasjoner om at Rihannas vokalspekter, hele hennes karakteristiske nasale lyd, er en genistrek lært bort fra Sia.

Spekulasjoner til side, Sia har definert det kommersielle popbildet verden over i snart seks år.

Les hele anmeldelsen.

Great News «Diamonds» (singel)

Eget Selskap

Det skorter ikke akkurat på skakke, bergenske poprockere, men Great News skiller seg positivt ut etter bare tre singler. Bandet er flinke nok til å minne om noen av verdens fineste band, uten å plagiere.

De har feelgood-vibbene til Fleetwood Mac og DeLillos, melankolien til The Cure, nerven til tidlig R.E.M. og energien til Blur. «Diamonds» balanserer smarte, deilige melodilinjer med skarpere kanter enn først forventet, noe som vitner om popteft ut over det vanlige. Blir dette byens nye, store band?

Ketil Johnsen «Tru og trutning»

Pink Link Productions

tru og trutnin.jpg

Ketil Jonsens debutplate gir rom for ro.

Anmeldt av Petter Lønningen.

Ketil Johnsens jazzpop gjør ikke mye ut av seg, til det er den kanskje litt i tryggeste laget. Likevel klarer Johnsen å skape unike, musikalske rom for — og ro til - undring og kontemplasjon. På «Tru og Trutning» har han blant annet fått med seg jazzmusiker Per Jørgensen og sanger Karen Fadnes Brattebø, men det er ofte Johnsens personlige tekster som står i sentrum på platen. Elegante tekstlinjer som «Men mest av alt skulle eg hatt / eit hjørne eg måla meg inn i / kvar gong eg lengta meg einsleg og fri», gjør «Tru og trutning» til et album som på sitt beste makter å røre ved lytteren.