Klabb og babb i vaskeriet

Aldri mer den amerikanske østkysten for Enslaved. Julaften kom metalbandet tilbake fra en tre ukers USA-turné som liknet stygt på en blanding av de legendariske rockeparodiene «Spinal Tap» og «Blues Brothers».

Einar Engelstad

Totalt var det fem rockeband av det tyngre slaget som reiste sammen i en enorm turnébuss med sengeplasser. Tre amerikanske, et engelsk og bergenske Enslaved. 16 spillejobber på tre uker i USA og Canada.

Den første uken gikk noenlunde bra. Høyst variabelt publikumsfremmøte, men selve spillingen fungerte. Med fire tidligere besøk i USA bak seg, hadde Enslaved også skaffet seg en del amerikanske tilhengere. At enkelte av fansene ikke var helt i Enslaveds smak, kunne de også leve med.

En slags film

— I Massachusetts spilte vi i en biljardsalong som var tilholdssted for byens «rednecks». Det var som å være til stede i en dårlig syttitallsfilm. I Buffalo ble vi møtt av en gjeng nynazister som hadde brygget mjød til oss og forsøkte å overbevise oss om at «White Power» var tingen, forteller Kjetil Grutle.

— Nå begynner du ikke å krangle med en gjeng to meter høye, tatoverte og glattbarberte skinheads.

Vi forsøkte likevel på mildeste måte å fortelle dem at selv om vi spilte vikingmetal, var ikke politikken deres noe for oss. Og som de høflige amerikanerne de var, hadde de full forståelse for at vi ikke delte det politiske synet deres.

Klesvask og metalmusikk

Turnéens desiderte høydepunkt, om en kan kalle det slik, var likevel Cincinatti.

— Konsertstedet het Sudsy Malone's Laundry & Bar, og det var akkurat det det var. To tredeler av lokalet besto av vaskemaskiner og tørketromler, mens resten var en bar og en liten scene. Så mens konserten pågikk var det stadig noen som holdt på med klesvasken, forklarer Kjetil.

Verre var det at den delen av publikum som var punkere og dem som var metalfans røk i tottene på hverandre et lite stykke ut i konserten.

— Minst 25 personer var involvert i et barslagsmål av det slaget du bare ser på film. Jeg satt ved siden scenen og skulle stemme gitaren, da jeg holdt på å få de verste slåsskjempene i fanget, flirer Roy Kronheim. Heldigvis roet det seg inne, men kampen fortsatte utenfor. Først da fem politibiler var kommet til, ble det fred.

— Da vi spilte til slutt var det nesten bare jenter i lokalet. Jeg har en mistanke om at alle guttene satt i arresten, legger Roy til.

Grensekrøll

Neste stopp var Canada, og ifølge den amerikanske agenten skulle alle formaliteter være i orden.

— Vi begynte å få bange anelser da turnébussen ble holdt igjen. Den skyldte visstnok en del ubetalte parkeringsbøter fra forrige besøk.

Derfor fant vi ut at det kanskje var best å passere grensen til fots. Vi spilte dumme turister med norske pass og fikk ingen problemer, ler Kjetil.

Verre var det for de andre musikerne i følget. Engelskmennene hadde rulleblad i hjemlandet, og amerikanerne skyldte penger både for barnebidrag og ubetalte bøter. Slike folk ville ikke canadierne ha inn i landet sitt.

Men oppfinnsomme rockemusikere vet råd. Ved å betale litt ekstra til de lokale drosjesjåførene ble de smuglet over grensen. Etter halvannet døgn venting med sightseeing til Niagarafossen og utallige timer på stedets Hard Rock Café, dukket bussen også opp. Men bussjåføren satt hele tiden med hjertet i halsen i tilfelle politikontroll.

For de fleste av passasjerene hans var kommet seg ulovlig inn i landet.

Siste døgn i Statene ble tilbrakt på et Holiday Inn i Newark, der det krydde av politi. Det samme hotellet som flykaprerne hadde bodd på før 11. september. Gjett om det var fire lykkelige Enslavedmusikere som endelig kunne lande på norsk jord julaften.

MUSIKK TIL VASKEN: For Enslaved – fra venstre Kjetil Grutle, Per Husebø, Roy Kronheim og Ivar Peersen – var USA-turnéens høydepunkt konserten på Sudsy Malone's Laundry & Bar, der publikum ikke bare hørte musikk men også vasket klær! ARKIVFOTO: HELGE HANSEN