Country og vestland

Bergens countrydronning holder stilen på sitt syvende soloalbum.

Publisert: Publisert:

KLANGFULLT: Det store, klangfulle lydbildet kler Claudia Scotts låter og stemme godt, ifølge BTs anmelder. Rune Nielsen

4 av 6 hjerter

Tiden har fart pent med Claudia Scott. 48 år er gått siden platedebuten (med pappa Clive og hans Skywegians) og det er 31 år siden hun fikk sin første Spellemannpris (med Casino Steele og Ottar "Big Hand" Johansen), men Scott høres like frisk og energisk ut som Marit Larsen, Ida Jenshus og andre yngre etterfølgere.

Selv om 59-åringens tekster kan vitne om levd liv og hardvunnet visdom, utviser både tittelsporet og flere andre låter på "Let The Ribbons Fly" en intuitiv, nærmest tenåringsaktig omgang med ord og melodi. Samtidig sørger lang erfaring fra låtskrivermiljøene i Los Angeles og Nashville for at Scott sjelden trår feil. Når noen av melodiene og produksjonsvalgene kan føles forutsigbare, er det nettopp fordi tiden har vist at de fungerer.

Etter åtte års taushet sikret Scott seg en ny Spellemannpris med "Follow the Lines" i 2014. Det vellykkede samarbeidet med produsent Lars Voldsdal fortsetter her, med vekt på stemningsfull og opprocket americana.

På flere spor ser Scott tilbake på oppveksten og gode minner om faren, som døde i fjor. Særlig fin er "A Picture of My Dad and I", som maler et vakkert bilde av far og datter med hver sin fiskestang i regnet.

Andre sanger tar for seg tidløse tema som kjærlighet, oppbrudd og behovet for å starte på ny. Musikalsk er her lite rendyrket country, i stedet går assosiasjonene oftere til rockens mainstream. Åpningslåten "All For You" vekker minner om U2 anno "The Joshua Tree", mens fyrige "Every Once In A While" og "A World Of Trouble" hadde passet fint som Tom Petty-låter.

Som ekstraspor får man et liveopptak med Clive Scott & The Skywegians fra 1968, et fint gjenhør som også skaper interessant kontrast: Selv om eplet ikke falt langt fra stammen, har datteren dyrket frem et ganske annet americana-uttrykk enn sin far.

Det store, klangfulle lydbildet kler Claudia Scotts låter og stemme godt, men det kunne vært spennende å høre henne i et mer tradisjonelt, gjerne akustisk landskap.

Publisert: