Flørter med 50-tallets husmorrolle

Kvinnene er på full fart tilbake til kjøkkenbenken, men 2000-tallets husmor bruker ikke tid på rengjøring og oppvask. Hun koser seg, bruker tid på barna og blogger om det gode liv.

HJEMMELIVET: Hanne Christin Kaland prioriterer hjemmeliv med Cornelius (4 måneder), Christopher (6) og Charlotte (8) fremfor et travelt yrkesliv som tannlege. - Barna gir meg energi, sier hun og passer på å nevne at hun får tid til både venner og trening i tillegg til familien. Men treningsøktene legger hun til kveldstid, når ungene har lagt seg. TOR HØVIK

Kari Fauskanger

På de utallige husmorbloggene som har dukket opp de siste årene kan vi på pastellfarget bakgrunn lese om praktfulle barn, drømmemannen, håndarbeid og hjemmebakst. Moderne husmorliv handler om kos, god tid og spennende interiør. Vellykkethet måles i høyden på glasuren på hjemmelagede muffins, eller cupcakes, som det heter nå om dagen.

Jeg lever ikke i en drømmetilværelse, men målet er å skrive noe positivt hver dag

Før jul tok journalist Marta Breen et oppgjør med husmorblogger og cupcake-bevegelsen i en artikkel i tidsskriftet Prosa. I forrige uke gjentok hun kritikken på et møte i Studentersamfunnet i Bergen. Hun mener den nye husmorbevegelsen bygger opp under et tradisjonelt og konserverende kjønnsrollemønster og understreker at debatten ikke handler om for eller imot cupcakes. De er kun et symbol på trenden.

Blogger om det gode liv

— Hvis noen tror jeg baker cupcakes hele dagen, må de bare gjøre det, sier Hanne Christin Kaland.

Les også

Treng feminismen frigjering?

Les også

Ikke kall det drittarbeid!

Hun er 37 år gammel, utdannet tannlege, trebarnsmor, akkurat nå i toårig fødselspermisjon med minstemann, men har ellers valgt å jobbe 40 prosent mens barna er små. På bloggen sin holder Hanne Christin Kaland omverdenen oppdatert om daglige gjøremål i hjemmet på Stokka i Stavanger. Hver måned er flere tusen lesere innom bloggen Dentinista. Her kan de lese om frokost med nybakte rundstykker, trening og lykkedager på fjellet og i sofaen. — Hvorfor skriver du bare om hyggelige ting?

— Jeg lever ikke i en drømmetilværelse, men målet er å skrive noe positivt hver dag. Det er mange som leser bloggen, den skal være til inspirasjon og motivasjon for andre. Jeg får mange tilbakemeldinger om at kvinner blir inspirert av det jeg skriver. De takker for gode ideer og for at jeg viser at det går an å få det til. Jeg har også fått negative reaksjoner, men det får bare være som det er. Jeg har ikke behov for å forsvare meg, sier hun.

Husmor som hobby

— Den moderne husmoren flørter med 50-tallets husmorrolle. Hun shopper det hun trenger, og lar resten være, sier kulturforsker Hilde Danielsen ved Uni Rokkansenteret i Bergen. Hun har forsket på 50-tallshusmoren og for ti år siden ga hun ut boken «Husmorhistorier. Norske husmødre om menn, barn og arbeid». Den gangen var det litt eksotisk å skrive om husmødre, når har forskningen hennes fått en renessanse, akkurat som husmorrollen.

— Husmorordet har skiftet klang de siste 10 årene og blir oppfattet mer positivt. Det nye er at kvinnene ser på husmorrollen som en midlertidig tilstand som de har valgt selv. På 50-tallet var ikke «husmor» noe kvinnene kunne velge. Selv om mange kvinner også den gangen hadde lønnet arbeid utenfor hjemmet, identifiserte de seg med husmorrollen. De ofret seg for familien og satte sine egne ambisjoner i bakgrunnen. Den moderne husmorbloggeren oppfatter ikke at hun ofrer noe. Hun realiserer seg selv og sine verdier. Det kan samtidig bli en hobby, eller en lek. Hun bruker 50-tallsestetikken og styler og iscenesetter seg selv, sier Danielsen.

Forskeren mener at mange ikke oppfatter dette som et tilbakesteg for kvinnene, fordi de mener de har valgt selv og de tar økonomisk selvstendighet som en selvfølge. Hun minner om at valg alltid skjer innenfor gitte rammer og etterlyser en kritisk stemme mot denne valgfriheten fordi denkan utvikle seg til en ny norm.

Mer kos, mindre samfunn

Marta Breen tror ikke den frivillige husmorrollen står så støtt som mange mener.

— Vi kan risikere at det blir forventet av kvinnene at de skal være hjemme og gjøre husarbeid. Blir det like kult å gjøre husarbeid når det ikke lenger er frivillig? Selv om man tar på seg søtt forkle og stiletthæler, er det likevel husarbeid.

Hun ser tydelige endringer i måten ikke bare husmoren, men hele kvinnerollen, er blitt fremstilt på i media de siste 10–15 årene. Hun har selv jobbet i ukepressen og merket dreiningen i stoffutvalg og vinkling de siste årene. Og TV følger etter.

— Tidligere kunne vi ta opp temaer som vold i hjemmet og utenrikspolitiske spørsmål. Nå er trenden å gå inn i hjemmets lune sfære. For 15 år siden ville vi synes det var rart med et TV-program som fremhevet at man burde operere seg for å se bedre ut. Nå er det en strøm av dokumentarer og make-over-programmer på alle kanaler. Reklame for skjønnhetsprodukter som ville vært helt utenkelig for 10 år siden er blitt helt normalt, sier hun.

- Mener du at den nye husmorgenerasjonen kaster vrak på opparbeidede rettigheter?

— De gjør ikke det. Statistikken viser at det er flere damer i lønnet arbeid nå enn tidligere og at menn tar større ansvar hjemme, men det er fortsatt kvinnene som gjør mesteparten av husarbeidet i verden. Det er fortsatt en uutnyttet ressurs i menns timeplan, sier hun.

Deltidsfellen

Danielsen bekrefter at fulltidshusmoren fortsatt er et marginalt fenomen i Norge statistisk sett. Det er bare noen få som er hjemme hele tiden. Det er først og fremst et overklassefenomen eller arbeiderklassefenomen, men jeg lurer påom det er blitt mer legitimtå jobbe deltid.

Marta Breen advarer kvinner mot å gå i deltidsfellen. Hun mener det er uansvarlig å oppfordre kvinner til å trappe ned i arbeidslivet, uten samtidig å gjøre det klart for dem hvilke konsekvenser det kan få.

Stavangerblogger Hanne Christin Kaland er en av dem som har valgt å jobbe deltid siden hun fikk sitt første barn. I stedet for stressende morgener har hun valgt dager som starter rolig og med god tid til frokost og andre aktiviteter. Nå de to eldste kommer fra skolen, er hun der og kan ta imot, gjerne med nybakte rundstykker, høre på dem og hjelpe til med lekser.

— Det var ingen selvfølge at jeg skulle velge slik før jeg fikk barn, men det ble annerledes da jeg ble mor. Tiden mens barna er små går så fort. Det ble uaktuelt å gå ut i jobb, sier hun.

Hun synes ikke hun har ofret tannlegekarrieren.

— Som tannlege kan man ha en karriere på deltid. Det er bare et spørsmål om færre pasienter. Jeg får med meg kurs og følger med på den faglige utviklingen, sier hun.

- Hva gjør du om ti år?

— Om fem år vil jeg ha en femåring og fortsatt jobbe 40 prosent stilling. Ti år frem i tid er vanskeligere å forutse. Da vil de største barna være tenåringer, men jeg forestiller meg at de også da vil trenge en mor som følger dem tett, sier hun.

Hva mener du om den nye husmorrollen?

TILBAKESLAG: Marta Breen mener det nye husmoridealet representerer et tilbakeslag i kvinnekampen. -Våre mødre kjempet for at kvinner skulle kunne være utearbeidende og bli ledere i næringslivet, sier hun. I forrige uke tok et oppgjør med det nye husmoridealet i Studentersamfunnet i Bergen. TOR HØVIK