Karin Fossum får Amalie Skram-prisen

- HENNES FORFATTERSKAP TAR MEG: Karin Fossum var overlykkelig over å vinne Amalie Skram-prisen som krimforfatter. Hun er glad i Skrams forfatterskap. - Hennes forfatterskap tar meg, sier Fossum.

  • Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk vite det, sier krimforfatteren.

— Det var en stor overraskelse. Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk vite det. Når du skriver krim, får du ikke sånne priser. Krimsjangeren har sine egne priser.

Og i sin sjanger har hun fått dem alle. Dette er den tiende prisen Fossum mottar, inkludert Los Angeles Times Book Prize i 2007.

- Skram utmerker seg

Juryen for Amalie Skram-prisen skriver blant annet annet dette om Fossums forfatterskap:

«En viktig forutsetning som ingen av oss har fått velge, er hvem som blir våre foreldre. I likhet med Amalie Skram viser Fossum hvordan foreldre kan misbruke makten de har over barna sine.»

— Hva er ditt forhold til Amalie Skram?

— Jeg har lest tre av romanene hennes, og synes hun er en forfatter som utmerker seg. Det er flere av de store forfatterene som jeg for så vidt ikke bryr meg om, men hennes forfatterskap tar meg, forteller Fossum.

Siden hun debuterte med diktsamlingen «Kanskje i morgen» i 1974, har hun gitt ut 21 bøker, både lyrikk, novellesamlinger, romaner og krimromaner.

- Gir oss håp

— Det tok elleve år fra du debuterte i '74 til din første krimroman kom i 1995. Hva gjorde at du gikk fra lyrikk til krim?

— I mellomtiden skiftet jeg familie og fikk barn, og da ble det ikke mye tid til å skrive. Jeg var ikke lei meg for det, og tenkte «jaja, så ble jeg ikke forfatter». Men så skrev jeg en bok til. For meg er det ingen overgang, det er de samme tankene og drømmene, det handler om et bilde av noe jeg har sett eller opplevd og gjøre det presist.

Videre skriver juryen «Karin Fossum tildeles Amalie Skram-prisen for sin store evne til å skildre mennesker slik at leseren ser, forstår, føler med og blir klokere. Når Fossum skildrer mørket, er samtidig et lys som skinner gjennom og gir oss håp om at det kan ende godt.»