Egyptiske kvinneskjebner

Salwa Bakr har selv sittet i kvinnefengsel i Mubaraks Egypt. I denne romanen forteller hun historien til kvinnelige innsatte, som nesten alle er blitt kriminelle som følge av menns ugjerninger.

  • Frode Helmich Pedersen
    Postdoktor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Salwa Bakr hører til blant Egypts fremste kvinnelige forfattere, og "Den gyldne vogna stiger ikke til himmels" (1991) er hennes første roman. Den omhandler tilværelsen i et kvinnefengsel utenfor Kairo, og forteller livshistorien til tretten av fengselets innsatte. I tillegg får vi historien til den fattige fengselsbetjenten Mahrusa, hvis skjebne ikke skiller seg vesentlig fra fangenes: Kun tilfeldigheter gjør at hun har endt opp på rett side av de låste dørene.

Forfatteren har selv sonet en kortere fengselsstraff i Mubaraks Egypt, men i motsetning til henne, er kvinnene som skildres i denne romanen ikke politiske fanger, men mordere, tyver og prostituerte. De fleste av dem kommer fra lavere samfunnslag, har lite eller ingen utdannelse, og er vant til å leve på menns nåde.

Romanen er bygget opp rundt overklassekvinnen Aziza fra Alexandria. Hun er dømt for å ha myrdet sin stefar, som hun i mange år hadde et hemmelig, seksuelt forhold til. Forholdet ble innledet ved at han forgrep seg på henne, men utviklet seg deretter til en gjensidig forelskelse. Men når han mange år senere annonserte at han ville gifte seg med en annen, drepte Aziza ham med kaldt blod. Det viser seg i fengselet at hun lider av psykiske skader, og i sin halvt deliriske tilstand fantaserer hun om en gylden vogn som skal ta et utvalg av innsatte med til en bedre verden. Gjennom Azizas refleksjoner om hvem som fortjener en slik lykkelig sorti, får leseren innblikk i bakgrunnen og personligheten til hennes medfanger.

Typisk for romanen er at de innsatte skildres med større sympati enn ofrene for deres forbrytelser. De fleste av kvinnene i fengselet har lidd i årevis før de til slutt har brutt ut eller tatt hevn med ulovlige midler. Trebarnsmoren Hanna drepte sin ektemann etter årtier med daglig voldtekt. Sangerinnen Azima kastrerte sin tidligere elsker fordi han utnyttet henne og spredde uhyrlige rykter om henne når han ikke fikk viljen sin. Enken Zaida drepte sin svoger da han på uærlig vis tilegnet seg formynderansvaret for hennes sønn. Bakr skildrer avmektige kvinner som på ett eller annet punkt har nektet å avfinne seg med avmakten, og åpner med dette en verden av skjulte skjebner.

Språklig sett er romanen rik og oppfinnsom, og tar i bruk elementer fra den arabiske fortellertradisjonen, ikke bare "Tusen og én natt", men også myter og fabler. I tillegg har stilen klare satiriske trekk. Oversetteren Gunvor Mejdell, som har gjengitt romanen på et frodig norsk, opplyser i etterordet at det ikke er lett for utenlandske lesere å snappe opp de folkespråklige referansene. Det er likevel flere steder som om vi hører et ekko av eldre språktradisjoner, for eksempel når det om den unge Aziza heter at "forelskelsens forrykte fugl fløy rett inn i sjelen hennes og stjal hjertet".

Både oversetter og forlag skal berømmes for å ha hentet frem en slik sterk, litterær stemme fra det arabiske språkområdet. Den norske kulturen ville ha vært fattigere uten bøker som denne.

Salwa Bakr hører til blant Egypts fremste kvinnelige forfattere, og "Den gyldne vogna stiger ikke til himmels" (1991) er hennes første roman. Den omhandler tilværelsen i et kvinnefengsel utenfor Kairo, og forteller livshistorien til tretten av fengselets innsatte. I tillegg får vi historien til den fattige fengselsbetjenten Mahrusa, hvis skjebne ikke skiller seg vesentlig fra fangenes: Kun tilfeldigheter gjør at hun har endt opp på rett side av de låste dørene.

Forfatteren har selv sonet en kortere fengselsstraff i Mubaraks Egypt, men i motsetning til henne, er kvinnene som skildres i denne romanen ikke politiske fanger, men mordere, tyver og prostituerte. De fleste av dem kommer fra lavere samfunnslag, har lite eller ingen utdannelse, og er vant til å leve på menns nåde.

Romanen er bygget opp rundt overklassekvinnen Aziza fra Alexandria. Hun er dømt for å ha myrdet sin stefar, som hun i mange år hadde et hemmelig, seksuelt forhold til. Forholdet ble innledet ved at han forgrep seg på henne, men utviklet seg deretter til en gjensidig forelskelse. Men når han mange år senere annonserte at han ville gifte seg med en annen, drepte Aziza ham med kaldt blod. Det viser seg i fengselet at hun lider av psykiske skader, og i sin halvt deliriske tilstand fantaserer hun om en gylden vogn som skal ta et utvalg av innsatte med til en bedre verden. Gjennom Azizas refleksjoner om hvem som fortjener en slik lykkelig sorti, får leseren innblikk i bakgrunnen og personligheten til hennes medfanger.

Typisk for romanen er at de innsatte skildres med større sympati enn ofrene for deres forbrytelser. De fleste av kvinnene i fengselet har lidd i årevis før de til slutt har brutt ut eller tatt hevn med ulovlige midler. Trebarnsmoren Hanna drepte sin ektemann etter årtier med daglig voldtekt. Sangerinnen Azima kastrerte sin tidligere elsker fordi han utnyttet henne og spredde uhyrlige rykter om henne når han ikke fikk viljen sin. Enken Zaida drepte sin svoger da han på uærlig vis tilegnet seg formynderansvaret for hennes sønn. Bakr skildrer avmektige kvinner som på ett eller annet punkt har nektet å avfinne seg med avmakten, og åpner med dette en verden av skjulte skjebner.

Språklig sett er romanen rik og oppfinnsom, og tar i bruk elementer fra den arabiske fortellertradisjonen, ikke bare "Tusen og én natt", men også myter og fabler. I tillegg har stilen klare satiriske trekk. Oversetteren Gunvor Mejdell, som har gjengitt romanen på et frodig norsk, opplyser i etterordet at det ikke er lett for utenlandske lesere å snappe opp de folkespråklige referansene. Det er likevel flere steder som om vi hører et ekko av eldre språktradisjoner, for eksempel når det om den unge Aziza heter at "forelskelsens forrykte fugl fløy rett inn i sjelen hennes og stjal hjertet".

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

Både oversetter og forlag skal berømmes for å ha hentet frem en slik sterk, litterær stemme fra det arabiske språkområdet. Den norske kulturen ville ha vært fattigere uten bøker som denne.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening i feltet under.

file633eje6s5q91iezslh5l.jpg
Publisert
  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse
BT anbefaler

Horneland hyller Sivert Heltne Nilsen

Doddo og Pamer fulgte kampen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Starter «pop-up-vaksinering» på kjøpesentre. Nå kan du velge vaksinetype selv.

  2. Brann hentet ham i mai. Nå er Sané fjernet fra klubbens spillerliste.

  3. Bil fløy over rekkverk, traff parkert bil som ble skjøvet inn i hus

  4. – Bergen er i ferd med å stoppe opp

  5. «Sett mormor i fengsel!», skriver Audhild. – Forstår at det er krevende, svarer byråden.

  6. Guten som berre ville heim