Enda mer vold, smerte og ondskap i sesong fire av «The Handmaid’s Tale»

Jo lenger ut i sesongen jeg kommer, jo mer føles det som at serien tværes unødvendig ut.

Sesong fire introduserer den unge fruen Mrs. Kay, hjerteskjærende spilt av 14 år gamle Mckenna Grace. Foto: Sophie Giraud / Hulu

  • Hanne Marie Nord
    Hanne Marie Nord
    Filmanmelder
Publisert Publisert
4 av 6 hjerter

Hver gang det kommer en ny sesong av «The Handmaid’s Tale», gruer jeg meg litt til å begynne. Det er alltid tungt og provoserende å se på, men etter tre sterke sesonger er jeg så investert i Elizabeth Moss’ June Osborne, at jeg må vite hvordan det ender.

Etter halvparten av fjerde sesong begynner jeg likevel å bli lei av all lidelsen.

Sesong 3 endte på dramatisk og emosjonelt vis, ved at June og flere andre tjenerinner klarte å smugle 86 barn ut av Gilead. Også Fred (Joseph Fiennes) og Serena Waterford (Yvonne Strahovski) endte i Canada, hvor de ble varetektsfengslet. June kom seg ikke ut denne gangen heller, men ble skutt ved sesongens ende.

Det er ingen tvil om at Moss er god på spille at hun er redd og har vondt. Foto: Sophie Giraud / Hulu

Sesong 4 fortsetter fra samme sted. De rømte tjenerinnene kommer seg i sikkerhet på en gård, Junes skuddskade blir pleiet, og så går det tilbake til det vi begynner å bli vant med: folk på rømmen, kamp mot systemet, vold, smerte, og atter mer ondskap.

Etter tre sesonger med elendighet, har både jeg og June blitt desensibilisert av alt det forferdelige som foregår i Gilead, men serieskaper Bruce Miller svarer med å komme opp med stadig mer grusomhet.

En ung kone introduseres, glimrende og hjerteskjærende spilt av 14 år gamle Mckenna Grace («Gifted», «The Haunting of Hill House»). Det er vondt å se hvordan dette barnet, som forsøker å oppføre seg som fruen i huset, ikke har noen anelse om hva kjærlighet er.

Jo lenger ut i denne sesongen jeg kommer, jo mer føles det som at ting tværes unødvendig ut. Flere scener, blant annet med den unge husfruen, føles som de er med mest for sjokkverdi, ikke fordi det er spesielt viktig for handlingen. Historien tar omveier som preges av tortur og henrettelser.

De rømte tjenerinnene kommer seg i midlertidig sikkerhet på en gård. Foto: Jasper Savage / Hulu

Det er ingen tvil om at Moss er god på å spille at hun er redd og har vondt. Kanskje nettopp fordi vi har sett det så mye før, i over tre sesonger nå, trenger jeg at det er nødvendig for historien, for å orke å se det.

I Canada følger vi hva som skjer videre med og mellom Serena og Fred, og vi får også glimt av flyktningene fra Gilead. Det er ikke bare enkelt for barna, som ble revet bort fra den eneste familien de husker, å finne seg til rette i sine nye liv.

Junes ektemann Luke (O-T Fagbenle) og venninne Moira (Samira Wiley) sliter med å håndtere at June nok en gang valgte å redde så mange andre, men ikke seg selv.

Foto: Jasper Savage / Hulu

Noen episoder ut i sesongen får vi også se det USA som ennå finnes, der amerikanere kjemper mot Gilead. Her trår serien over i mer typisk dystopi, og tar oss med til et krigsrammet og sønderbombet Chicago.

Det er interessant både å følge linjene i Canada og å få innblikk i hvordan resten av verden påvirkes av trusselen Gilead. Problemet er at dette også til tider oppleves som uttværing av historien – alt for å bruke mindre tid med June på hennes reise, så man kan tvinge flest mulig sesonger ut av konseptet.

Jeg kommer nok til å se ferdig «The Handmaid’s Tale». Serien er fortsatt uhyre spennende, og vet å benytte seg av cliffhangere som gjør det vanskelig å vente med å se neste episode. Likevel håper jeg at sesong 5, som allerede er bekreftet, blir slutten på Junes lidelser.

Publisert
BT anbefaler

– Jeg tror dette hadde holdt mot ganske mange lag i Eliteserien

Nok et tap er et faktum.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Her rydder de Nygårdsparken etter 17. mai

  2. – Kommunen er på ville veier i Eidsvåg

  3. R-tallet synker i Helse Bergen

  4. Flere ulykker med sparkesykkel

  5. Da koronasyke lå for døden, ble pårørende sluppet inn bakdøren

  6. «De unge er ikke Branns problem. Det er de erfarne som svikter.»