Klokt om sammensvergelser hinsides sunn fornuft

Grundig og kildekritisk om konspirasjonsteorier som fenomen, og hvordan de kan true demokratiet.

I «Giftpillen» møter journalist og forfatter Øyvind Strømmen konspirasjonsteorier med kunnskap og informasjon, ikke fordømmelse.
  • Gro Jørstad Nilsen
    Gro Jørstad Nilsen
    Bokanmelder
Publisert Publisert
5 av 6 hjerter

I en tid hvor hele verdens befolkning blir tilbudt koronavaksine, er «Giftpillen» høyst aktuell. For tiden er vi nok mange som møter kjente som uttrykker skepsis overfor myndighetenes vaksineiver. Enkelte tror vaksinen er en del av en større sammensvergelse, og beveger seg inn i et typisk konspiratorisk verdensbilde.

I «Giftpillen» gjør journalist og forfatter Øyvind Strømmen et hederlig forsøk på møte konspirasjonsteorier med kunnskap og informasjon, i stedet for fordømmelse, stempling og hoderisting. Han skriver åpent og ærlig om hvordan konspirasjonsteorier gjør ham sint, og «Giftpillen» kan leses som en saklig og velbegrunnet forklaring på hvorfor både jeg og du bør dele forfatterens sinne. Konspirasjonsteorier splitter familier og blir brukt som verktøy av autoritære regimer. Ikke minst skaper de mye støy som avsporer viktig samfunnsdebatt.

Forfatteren bruker en rekke konkrete eksempler fra inn- og utland for å illustrere hvor ødeleggende konspirasjonsteorier kan være. I boken går han usedvanlig grundig til verks for å spore kildene til velkjente konspirasjonsteorier. For eksempel får vi vite hvordan konspirasjonen rundt norsk barnevern oppsto i utlandet, vi får navn og bakgrunn til kilden, hva hun sa til hvilken avis, og hvilke konsekvenser det fikk for barnevernets rykte.

«Pizzagate» er en annen velkjent konspirasjonsteori som Øyvind Strømmen undersøker nærmere. Konspirasjonsteorien handler om pedofiliringen med prominente personer – deriblant Hillary Clinton – som skulle holde til på bakrommet til pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington.

Strømmen sporer kilden tilbake til en film på YouTube. I denne filmen ble det blant annet klippet inn norske nyheter om Dark Room-saken her i Bergen. Disse ekte nyhetene ble kryssklippet inn i en større konspirasjonsteori om elite og sammensvergelse.

Ved å gå så grundig til verks og oppspore ulike kilder, klarer «Giftpillen» å få frem at typiske konspirasjonsteorier er skapt ved å sette tilfeldigheter i system. De baserer seg på en flik av sannhet, men mest diktning.

Diktekunst er også med på å forklare hvorfor folk blir tiltrukket konspirasjonsteorier. Ifølge forfatteren tilbyr de et enkelt verdensbilde oppdelt i godt og ondt. De onde, det vil si fienden, har et komplott på gang som bare de «innvidde» gjennomskuer. Konspirasjonsteorier tilbyr med andre ord en helterolle til de som tror, og gjør «virkeligheten» mer spennende.

«Giftpillen» får godt frem at konspirasjonsteorier appellerer til vår menneskelige hang til å se mønstre i tilfeldigheter, og at mistenksomhet er en del av menneskets natur. Det ødeleggende med konspirasjonsteori er når de leder til handlinger. Strømmen skriver omfattende om borgerkrigen i Rwanda, hvor konspirasjonsteorier spilte en viktig rolle i forkant av folkemordet.

Man blir ikke munter til sinns av å lese «Giftpillen», og noe av det mest nedslående boken får frem er at fiendene, altså de onde, bygger på velkjente stereotypier. Typiske fiender er kapitalister, kommunister, feminister, kulturmarxister, eliten, Illuminati, frimurere, Big Pharma, Dypstaten, New World Order. Gammelt jødehat spøker fortatt i kulissene.

Felles for disse er at de blir tillagt enorme mengder makt, skriver Strømmen, omtrent slik som barn forestiller seg monstrene under sengen. Forfatteren foreslår at vi like gjerne kaller dem konspirasjons-anklager i stedet for teorier, noe han argumenterer godt for.

«Giftpillen» gir en saklig og edruelig fremstilling av konspirasjonsteori som en primitiv måte å ordne verden på, hinsides sunn fornuft. Boken gir også praktiske tips og råd til hvordan du som leser kan sjekke om du er fanget i en konspiratorisk tankegang.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Øyvind Strømmen

Les videre

  1. Disse ti bøkene kan vi glede oss til i høst

  2. Ny roman om to av Haugesunds største skipsredere: – Ikke så vanskelig å skrive at de var lesbiske

  3. Kor einsame er alle desse einsame mennene?

  4. Denne uken er Møhlenpris skole forvandlet til et østasiatisk univers

BT anbefaler

Lege reagerer etter døds­ulykke: – Kommer du i 80 og får en jern­bjelke på deg, har du ikke sjanse

Etter MC-ulykken i Voss stiller overlege Helge Asbjørnsen spørsmål ved bommen på stedet.

LES SAKEN