Gode ansatser - ingen brannfakkel

Ambisiøs, men uferdig

Publisert Publisert

Olaf Thommessen synes alltid å ha vært i rampelyset, som sønn av Annette Thommessen (NOAS) og som kjendis— modellen Vendela Kirseboms ektefelle. Omsider også i kraft av seg selv, med kometkarriere i Venstre. Han var knapt innvalgt i sentralstyret, før han ble utropt til kronprins og heiet frem som lederkandidat på et tidspunkt hvor Sponheims posisjon var så svekket (2004) at spørsmålet om ny leder var reelt nok.

Thommessen ble «bare» nestleder, med et varig anstrengt forhold til en såret Sponheim. Så igjen ny medieeksplosjon da han under en joggetur i september 2005 falt om med livstruende hjerneblødning. Etter samlivsbruddet med Vendela, uheldige disposisjoner som styreleder i morens minnefond, samt hva han fremstiller som rene trakasseringer fra Sponheims side, trakk han seg fra nestlederjobben og den nasjonale politiske scene i 2007. På sitt slentrende og noe naive, mange vil si sjarmerende, vis lar Thommessen leseren få del i alle sine prøvelser, samtidig som skrivingen også fremstår som terapi i bestrebelsene på nå å «ta styringen over sitt eget liv.»

I pakt med Thommessens unike medietekke, har boken allerede fått mye oppmerksomhet. I fokus har særlig stått omtalen av Lars Sponheim, beskjeden i sitt omfang, men det rene karaktermord i sitt innhold.

Det blir likevel urettferdig overfor forfatteren hvis det er kun disse få setningene som skal stå igjen som bokens hovedinnhold. Thommessens ambisjoner er større. Her er både ansatser til eksistensielle dybder, hvor forfatteren holder dommedag over seg selv, og til visjonære tinder, særlig i kapitlet om «De store spørsmål», som er den del av boken med mest politisk substans.

Men hvor sympatisk og idealistisk Olaf Thommessen enn fremstår, så etterlater boken på den ene siden et inntrykk av litt for hastige og uferdige politiske tanker. På den annen side blir den, om aldri så ærlig, for overflatisk og, på tross av hans uttalte ønske om det motsatte, for selvopptatt til helt å fange denne leseren.

Forlaget og forfatteren skulle gitt seg mer tid til bearbeidelse før publisering. Det som kunne ha blitt en stor brannfakkel blir bare et lite gnistregn.

GEIR KJELL ANDERSLAND

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

Publisert