Østlendingene holder mest på dialekten

Barn som flytter fra Østlandet holder oftere på dialekten enn barn som har bodd andre steder.

- SLENGER INN NOEN BERGENSKE ORD: Andreas og Kristoffer Kønig flyttet til Bergen fra Oslo for tre år siden. Til tross for at begge foreldrene er bergensere, har de beholdt Oslo-dialekten. - Men jeg sier noen bergenske ord. Som "snop" og "boss", sier Kristoffer (til h.) VEGAR VALDE

— Jeg husker den sommeren vi flyttet til Bergen. Jeg måtte gå med regnjakke og det sa «plipp-plopp» på hodet fordi det regnet, men i Oslo var det sol, sier syv og halvt år gamle Kristoffer Kønig.

Sammen med foreldrene og lillebror Andreas på seks, flyttet Kristoffer fra Oslo til Bergen for tre år siden, til byen der man ofte hører lyden av «plipp-plopp». Men foreløpig er det lite bergensdialekt å spore hos Kristoffer, til tross for at begge foreldrene hans er bergensere.

Han blir sur på meg fordi jeg sier «KristoffAr »

— Det har vært noen ganger de andre i klassen ikke har skjønt hva jeg har sagt fordi jeg snakker østlandsk, men det skjer nesten aldri. Det er en annen gutt i klassen også som snakker Oslo-dialekt, sier han.

Pappa Kjell Kønig sier han av og til får kjeft av sønnen på grunn av måten han uttaler «Kristoffer».

— Han blir sur på meg fordi jeg sier «KristoffAr » , som det blir på bergensk, og ikke «Kristoffer» , slik han uttaler det med sin dialekt, sier faren og ler.

Skiller seg ut

De to brødrene har selskap av mange andre utflyttede østlandsbarn. Hovedtrekket er at barn som flytter enten skifter dialekt eller bytter på å snakke den nye og gamle dialekten. Men de som har bodd på Østlandet skiller seg ut.

— Det er en internasjonal tendens at barn tilpasser seg og endrer dialekt for å snakke likt som venner på det nye stedet. Det er flere grunner til at østlendingene ikke gjør dette like ofte, sier Ann-Kristin Molde.

Hun er språkforsker ved Universitetet i Bergen, og har de siste årene arbeidet med en doktoravhandling om hvorfor østlandsdialekten har en tendens til å dominere. De fleste informantene er 17-åringer som flyttet da de var 3–8 år.

Støtte gjennom media

— Et individ blir påvirket av språkbruken til dem rundt seg, men tidligere har vi ikke hatt tall som sier noe om hva som skjer med innflytteres talemål, forteller Molde.

Østlandsk skiller seg systematisk ut fra andre dialekter i forskningen, og spiller en spesiell rolle i Norge

Språkforsker Ann-Kristin Molde

At mer eller mindre normerte østlandsdialekter dominerer både mediebildet og maktspråket, er ikke noe nytt. Dette gjør at østlendingene får mer støtte til dialekten sin enn folk i resten av landet.

— Flytter du til Bergen fra for eksempel Stavanger, har du språkstøtte i familien din, men ikke andre steder. Flytter du fra Østlandet, har du støtte både i familien din og fra den totale eksponeringen gjennom media.

Lettere forstått

En annen grunn til at det er lettere for østlandsbarn å holde på dialekten, er at de blir forstått der de kommer.

— De blir i mindre grad sett på som noen som snakker rart, for alle kjenner østlandsdialekten godt. De blir heller ikke presset bort fra dialekten sin fordi de ikke blir forstått.

Når barna ikke blir særlig påvirket av dialekten de møter i det nære miljøet, forklarer Molde det med den sterke påvirkningen fra østlandsk på nasjonalt nivå, blant annet gjennom media.

— Østlandsk skiller seg systematisk ut fra andre dialekter i forskningen, og spiller en spesiell rolle i Norge. Dette til tross for at vi i Norge har hatt en bevisst politikk for å fremme språklig mangfold, sier hun.

— Selv etter dialektbølgen på 1970-tallet, har østlandsk fortsatt en sterkere posisjon enn andre dialekter. Østlandsk blir brukt til mer nøytral informasjon, den gir mindre «støy». Bruk av dialekt fra andre steder i Norge, gir mer farge og lød til budskapet. Det er forsket på radioreklame i P4. Østlandsk ble brukt til nøytrale utsagn av typen «Gå og kjøp». Når andre dialekter ble brukt, var det for å skape en situasjon eller en stemning.

Tilhørighet

— Hvordan er det for ungdommene du intervjuet å snakke østlandsk i Bergen?

— Den største ulempen er at de blir tillagt en identitet som østlending som de ofte ikke kjenner seg igjen i. I Norge bruker vi dialekt for å plassere folk. De blir dermed ikke tatt for å være bergenser, selv om de føler seg som det. «Kan jeg ikke bare få lov til å høre til her», var noe som gikk igjen.

En viss hovedstadsmotstand kan disse ungdommene også møte, selv om det ikke blir rapportert som noe stort problem, forteller Molde.

— De kan bli sett på som sossete og overlegne, og tillagt holdninger som «du tror du er bedre enn oss». Som utflyttet østlending blir du stående som en representant for noe du ikke er. De kan bli offer for en holdning til maktspråket der folk sparker oppover.

- Vil beholde Oslo-dialekten

I familien Kønig, har ikke syvåringen Kristoffer planer om å skifte dialekt.

— Jeg har ikke tenkt å begynne å snakke bergensk. Men jeg sier noen bergenske ord, som «snop» istedenfor godteri og «boss» istedenfor søppel, sier han.

Hos lillebror Andreas kan man høre tendenser til en skarre-r, men ellers høres også hans dialekt mest ut som østlandsk.

— Jeg tror ikke r-en hans har landet helt. For Kristoffers del derimot, tror jeg Oslo-dialekten er blitt en viktig del av hans identitet. Det var i Oslo han ble født, og det var ved bruk av den dialekten han lærte språk, sier pappa Kjell Kønig.

- Og det er greit for to bergenske foreldre?

— Hehe, ja. Vi er ikke den typen bergenserne som mister nattesøvnen fordi barna i huset snakker østlandsk.

Holder du på din dialekt?

SPRÅKFORSKER: Ann-Kristin Molde ved Universitetet i Bergen har de siste årene arbeidet med en doktoravhandling om hvorfor østlandsdialekten har en tendens til å dominere.