Ubehagelige meldinger hindrer ham i å si noe kontroversielt igjen

Helt lovlige ytringer kan skape store problemer for den som ytrer seg i offentligheten. Det forteller tre personer som har mottatt bølger med ubehagelige meldinger i sosiale medier.

Mikael Bruun fikk kritikk for å forsvare retten til å være motstander av kvinnelige prester.
  • Morten Schwencke
    Journalist
Publisert Publisert

Denne saken er oppdatert etter at nye opplysninger er kommet frem. Se rettelse nederst i artikkelen.

Den som stikker hodet frem i offentligheten, kan oppleve bølger av negativ oppmerksomhet. Kommentarfelt og innbokser fylles med ubehagelige meldinger, skriver Aftenposten.

Hva gjør det med den som mottar dem?

Dette har vært tema i sommerens debatt om ytringsfrihet. Deler av kunstfeltet mener at hets og trusler gjør det stadig vanskeligere for dem å ytre seg.

– Noe av problemet er at reaksjonene kommer rett inn i den private sfæren. Man leser dem ikke i morgenavisen, men får dem rett inn på mobilen ved sengekanten. Det oppleves tøffere, sier historieprofessor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet.

Med sosiale medier skaper helt lovlige ytringer større problemer enn før, mener Slottemo.

Én av dem som har fått kjenne konsekvensene, er sokneprest i Sogndal, Mikael Bruun.

– Dersom målet med ubehagelige kommentarer er å stilne stemmer man ikke liker, så har det lykkes i mitt tilfelle, sier han.

– Jeg ble fritt vilt

Et kontroversielt innlegg i Vårt Land førte til en tøff periode for Bruun. Han argumenterte mot et forslag om at menn som ikke anerkjenner kvinnelige prester, selv ikke skulle få jobbe som prest. Etter hans syn er kvinnelige prester i strid med Bibelens lære.

Dette bryter med Kirkens offisielle standpunkt og utløste debatt i kristne kretser. Samtidig haglet det med negative kommentarer på Facebook og direkte i Bruuns innboks. De som ble sendt direkte til ham, skapte mest ubehag. Én av kommentarene han syntes var verst, omtaler ham som en «parasitt fra helvete»:

Én av meldingene Mikael Bruun har mottatt.

– En del av meg ristet det av seg. Men en del av meg syntes også det var fryktelig ubehagelig. Fordi jeg mener noe som ikke alle andre mener, ble jeg malt opp som et fryktelig menneske. Jeg ble fritt vilt, sier han.

Dette mener Hilde Gunn Slottemo er spesielt med dagens debattklima. Hun sammenlikner det med da ordskiftet ble særlig skarpt og polarisert i mellomkrigstiden. Da innførte man et etisk regelverk for avisene: Vær varsom-plakaten.

– Med sosiale medier blir det opp til den enkelte å oppføre seg. Ingen redaktør passer på. Det gir problemer som er mye vanskeligere å løse. Vi er kommet til en tid der vi må finne svarene, sier Slottemo.

Hun skriver for tiden en bok om historien til stiftelsen Fritt Ord, organisasjonen som jobber med å fremme ytringsfrihet.

Sokneprest Mikael Bruun vegrer seg for å uttale seg om noe kontroversielt igjen.

Mer synlig enn før

Ytringsfriheten gir rom for å si det meste, men ikke alt. Eksempelvis er trusler og ærekrenkelser ulovlig. Det er også «hatefulle ytringer» når de er myntet på bestemte temaer som hudfarge og religion.

Bruun anså ikke ytringene mot seg som ulovlige, og han mener ikke at de bør være det. Men hendelsen har gjort ham mer redd for å ytre seg neste gang, forteller han.

En slik effekt er ikke uvanlig, forteller forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning.

– Vi har sett en slik effekt i tidligere undersøkelser. Det gjelder særlig blant minoritetsgrupper, sier han.

Fladmoe er medforfatter av rapporten «Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser?». Den viser at andelen som sier de er blitt utsatt for ubehagelige kommentarer og trusler, har økt litt – med 2 prosentpoeng siden 2015. Andelen som har observert andre bli utsatt for slike meldinger, har økt med 6 prosentpoeng.

– Tallene viser at denne typen ytringer er mer synlige enn før. Vi har ikke undersøkt årsaken til dette, men en forklaring kan være at flere, særlig eldre, er på sosiale medier, sier han.

– Egentlig irrelevant om de er lovlige

Da regissør og scenekunster Tormod Carlsen fikk en rekke ubehagelige meldinger i vinter, delte han erfaringen med folk rundt seg. Det ble raskt et spørsmål om meldingene var innenfor ytringsfrihetens grenser eller ikke, forteller han. Var ikke dette noe han måtte tåle?

– Men det er egentlig irrelevant for meg om de er lovlige eller ikke. Det viktige er at det å kontakte folk direkte på den måten rett og slett er dårlig oppførsel. Det er uansett en kjip opplevelse, sier kunstneren.

Meldingene kom uten noen åpenbar foranledning. De var frekke og uttrykte sinne. Carlsen er medlem av Faglig utvalg for scenekunst i Kulturrådet, som deler ut penger til kunstnere. Mange av meldingene uttrykte sinne og motstand mot at kunstnere finansieres av staten. De kom nær hverandre i tid og virket koordinerte.

Carlsen var nær ved å bare la det ligge, men ville samtidig vite mer om hva som motiverte avsenderne. Han fikk hjelp av advokat, og saken endte i Konfliktrådet. Der kom partene til enighet.

– Det tar mye tid å komme til bunns i sånt. I kultursektoren jobber mange frilans og er ekstra sårbare med tanke på tid og økonomi. Man får ikke akkurat lønn for å bekjempe disse folkene, sier han.

Da regissør og scenekunster Tormod Carlsen fikk en rekke ubehagelige meldinger i vinter, delte han erfaringen med folk rundt seg. Det ble raskt et spørsmål om meldingene var innenfor ytringsfrihetens grenser eller ikke.

– Begrenser fri meningsutveksling

Ulike personer har ulikt støtteapparat rundt seg. Dette er noe som vil påvirke hvordan man håndterer ubehagelige meldinger, forteller statsviter Audun Fladmoe. I 2019 viste en undersøkelse fra KS at hets og trusler mot lokalpolitikere kan føre til at de begrenser sin politiske deltakelse.

– De har ikke de samme ressursene rundt seg som stortingspolitikere, sier han.

Carlsen har ikke fått vite hva som gjorde at avsenderne henvendte seg til akkurat ham, utover at flere later til å være kritiske til kulturstøtte. Han ønsker ikke å spekulere videre om årsaken.

– Folk må få lov til å være forbannet og si det høyt i offentligheten, sier Carlsen.

Men han opplevde meldingene som en aksjon mot ham personlig. Det mener han er en ganske stygg metode.

Slik regissøren ser det, er meldingene han fikk, innenfor ytringsfrihetens rammer. Men han mener samtidig at slike hendelser gjør det vanskeligere å uttale seg neste gang.

– Jeg tror det begrenser fri meningsutveksling, som jeg ser på som hensikten med ytringsfriheten.

– Ikke kontakt meg privat

Manusforfatter Linda May Kallestein skrev dramaserien «Atlantic Crossing». Da NRK sendte serien i fjor, oppsto debatt om hvorvidt serieskaperne hadde tuklet med historiske fakta. Kallesteins innboks fylte seg opp. Nylig skrev hun i et innlegg at dette ble «høsten fra helvete».

– Det er greit å være uenig i det offentlige rom. Men ikke kontakt meg privat. Der går det et skille for meg. Det handler om alminnelig folkeskikk, sier hun.

Kallestein tror det ville vært lettere å stikke hodet frem om dette ble en leveregel på sosiale medier. Hun sier meldingene var uhøflige, stygge og latterliggjørende, men innenfor ytringsfriheten. Hun ville ha dem bort fra innboksen og slettet dem. Nå har hun fjernet kontaktinformasjonen sin fra nettet.

Linda May Kallestein er manusforfatter.

Også Bruun har slettet mange av ytringene mot seg. De Aftenposten har sett, er av varierende karakter. Ingen er trusler. Han blir omtalt som en skam for Kirken og en del av et «alvorlig syndrom».

Når han prater med andre om hendelsen, forteller de ham at det virker avskrekkende for dem også. Kostnaden ved å ytre seg om noe kontroversielt virker for stor.

– Hva er innenfor det du tenker du må tåle når du byr opp til debatt?

– Man må finne seg i saklig kritikk. Ytringene mot meg var kanskje innenfor det jeg må tåle, men de representerer et holdningsproblem. Vi må kunne forvente at man forholder seg til uenighet uten å behandle meningsmotstandere stygt, sier han.

Hvorfor tenker du sånn?

Historieprofessor Slottemo har sett et utvalg av meldingene Bruun og Carlsen har mottatt. Hun tror de kan virke avskrekkende, men at det vil være avhengig av personlighet og omstendigheter.

– Det er et problem for et demokrati om det bare er de tøffe og hardhudede som orker å ytre seg, sier hun.

Hun stiller seg bak at den enkelte har et ansvar for å oppføre seg ordentlig når de ytrer seg. Samtidig er det ingen enkel jobb å påvirke ytringskulturen til å bli mer anstendig. Et sted å starte kunne vært i skolevesenet, tror hun.

– Vi trener opp unge til å formulere meningene sine og uttrykke seg. Det er supert. Men like viktig er det å lytte i betydningen å være reelt interessert i hvordan verden ser ut for andre. Hvorfor tenker du sånn? Det tenker jeg vi har litt å gå på.

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

BT RETTER: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Tormod Carlsen tok saken til Konfliktrådet, og at partene kom til enighet der. Etter at Konfliktrådet anmeldte Tormod Carlsen for dokumentforfalskning, har ikke Aftenposten/Bergens Tidende grunnlag for å fastslå at meklingen fant sted. Opplysningene er derfor fjernet fra artikkelen. Endringen ble gjort 22. september 2021 klokken 08.51.

Publisert
  1. Ytringsfrihet
  2. Debatt
  3. Scenekunst

Mest lest akkurat nå

  1. NRK: NVE åpner tilsynssak etter ulykken i Tokagjelet

  2. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  3. Mistenker ruskøyring etter at lastebil køyrde i autovern

  4. – Hei, du bak gardinen, som ikke åpnet da jeg ringte på. Jeg så deg nok.

  5. Stal hjartestartar frå ambulanse

  6. Trossa protestar: Vedtok nye rusbustader i Nyhavn