Fra en mørketid

Overbevisende oppgjør med seiglivet myte

Publisert Publisert
  • Leif Gullstein
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

Var landssvikoppgjøret i Norge i de første årene etter 1945 slett ikke den forbilledlige rettsprosess vi så gjerne vil tro, men tvert imot «tidenes justismord i Norge»? Ja, mener Frode Fanebust (f. 1968), som i sin ferske, og første, bok ønsker endelig å parkere den norske myten om Norge og andre verdenskrig.

Det har neppe siden Jens Bjørneboe provoserte nasjonen med romanen «Under en hårdere himmel» (1957) vært formulert en skarpere og mer rammende kritikk av vårt rettsoppgjør i de første etterkrigsårene. Boken fremstår, i nøktern og drøftende form, som en harmdirrende anklage mot datidens politiske og rettslige myndigheter som gjorde «makt til rett».

Men hvor Bjørneboe anvender sine skjønnlitterære grep, belegger Fanebust sine påstander, og det uten å drive mye nybrottsarbeid. Det er egnet til betydelig ettertanke at han har funnet all sin dokumentasjon i for lengst kjente faglige kilder, det være seg juridiske eller historiske.

Boken seiler frem på den nye bølgen av krigslitteratur som nå setter et kritisk lys på hvilken rolle Norge og mange nordmenn faktisk spilte i denne tiden. Samtidig med «Krigshistorien» foreligger «Tyskerjentene» av Helle Aarnes, bygget på hennes artikkelserie i Bergens Tidende. I fjor skrev Egil Ulateig om kirkens eget, juridisk svært tvilsomme, landssvikoppgjør med svikefulle prester, og for få år siden beskrev han den rystende behandling de norske sykesøstrene som hadde gjort tjeneste i tysk Røde Kors fikk smake. Historikerne Hans Fredrik Dahl og Øystein Sørensen har også gitt sine kritiske bidrag.

Frode Fanebust er den tydeligste, og skytset rammer treffsikkert. Glansbildene av personer som Paal Berg og Eivind Berggrav etterlates svært falmet og datidens dommerstand og påtalemyndighet blir grimme figurer på rettsstatens vrengebilde.

Forfatterens prosjekt er å få frem «Sannheten» om folks atferd, om samarbeid, samhandling, passiv eller aktiv motstand, i forhold til den tyske okkupasjonsmakt. Rettsoppgjøret evalueres grundig i dette perspektivet, og Fanebust dokumenterer dramatisk forskjellsbehandling og lovanvendelser med tilbakevirkende kraft.

Forfatteren bæres frem av en familiær drivkraft. Bakgrunnen for boken er at han arvet arkivene til sin farfar, redaktør Toralv Fanebust, som måtte i fengsel for å ha injuriert makthaverne med tilsvarende ytringer om landssvikoppgjørets brudd på rettstatens prinsipper.

Boken kunne lett ha blitt som et emosjonelt partsinnlegg for å gjenopprette farfarens ære. I stedet har vi fått et bunnsolid grunnlag for erkjennelse og forståelse for hvorfor denne mørkeste tiden i Norges nyere historie er blitt en verkebyll.

Forfatteren argumenterer rasjonelt for at snarere enn å fortsette å sminke den med historiefasader som «Max Manus», med all respekt for både filmen og motstandsarbeidet, må vi våge å stikke hull på byllen.

Boken er velskrevet og overbevisende, tidvis rapporterende, tidvis reflekterende, men alltid tydelig på hvilken posisjon forfatteren inntar. En av høstens viktigste utgivelser.

GEIR KJELL ANDERSLAND

Enig med vår anmelder? Si din mening her.

Publisert
BT anbefaler

– Eg er skuffa over det eg såg i parken

Helsebyråd Beate Husa seier ho er uroa etter å ha sett studentane i Nygårdsparken.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Brannutrykning til Haukeland

  2. UiB-student koronasmittet – faddergruppe i karantene

  3. – Me heldt avstand når andre kunne sjå oss

  4. Voss: – Korona-smitta tidde om nærkontaktar

  5. Han har tre uker på å løfte Brann-sesongen videre

  6. E16: Tre biler i kjede­kollisjon

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse