Fylla har skylda

Lettbent og rappkjeftet dusinvare

Denne artikkelen er over 14 år gammel

«What happens in Vegas» oppfyller alle forventninger/fordommer du måtte ha til en romantisk komedie med Cameron Diaz i hovedrollen. Den har sine øyeblikk av god komikk og rappkjeftede replikker, den har sine veltegnede typer og velvalgte temposkift. Og den er forutsigbar så det holder herfra og hele veien over Brooklyn Bridge, ruvende på lerretet som det bindeleddet den er mellom Joys (Cameron) travle liv som megler på Manhattan og den bedritne Brooklyn-leiligheten hun plutselig er tvunget til å dele med en nesten fremmed mann i seks uutholdelige måneder. Årsak: Hun er gift med ham. Dumpet av kjæresten tar hun nemlig med venninnen Tipper (Lake Bell) på heisatur til Las Vegas. Der er også den heller umodne Jack (Ashton Kutcher) og hans ikke spesielt smarte advokatvenn Hater (Rob Corddry). Tilfeldighetene fører dem sammen i en fyllekule så festlig og gedigen at de i pur begeistring lar seg vie. Dagen etter samles de nygifte foran spilleautomaten for å enes om at ekteskapet var et feilgrep. Problemet oppstår når jackpoten triller inn med tre millioner dollar. Nå ville vel de fleste vært fornøyde med bare å dele pengene og gå hver til sitt, men sånn er ikke Joy og Jack, og da ville det jo heller ikke blitt noen film. I rettssalen bærer det, og der dømmes de til et halvt års samliv med innlagt ekteskapsrådgivning og pålegg om å gjøre så godt de kan. Det gjør de ikke. Manusforfatter Dana Fox vet godt hva som irriterer oss ved det motsatte kjønn, og legger inn en god dose dolokkproblematikk, duftlys, skitne vasker og okkuperte baderom. Om aldri så oppbrukt, funker det tidvis, slik også det gjensidige hatforholdet mellom Tipper og Hater har nok energi og giftige replikker til å bli riktig underholdende. Problemet er at Vaughan og Fox også plumper uti noen slitsomt dårlige øyeblikk av langdryg, ikke-fungerende situasjonskomikk. Det ødelegger stygt. Nå er filmen uansett ikke smart nok til å heve seg over den store hopen av romantiske komedier, og ville heller ikke uten det heseblesende våset vært mer enn sånn akkurat passe helt grei.

BRITT SØRENSEN

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her: