Selvgranskende Vaular

Lars Vaular fortsetter å utfordre tradisjonelle kjønnsnormer.

ELEGANT: «Heartbreak Hotel» er elegant, uventet nedpå og fullt av Vaulars karakteristisk lyriske, selvreflekterende tekster. EIRIK BREKKE

4 av 6 hjerter
Alisa Larsen

Vaular er fortsatt en del av NMG/G-huset, men har valgt å gå en ganske annen vei enn kollegaene i hiphopkollektivet. Fra konseptalbumet «1001 hjem» til den koreograferte moderne dansen han lærte til videoen i «Det ordnar seg for pappa»; det er mer enn en flørt med estetikk og kulturelle referanser. Og for hver plate demonstrerer Vaular at det er hans personlige uttrykk han finsliper.

På «666 gir» satte han for alvor kjønnsroller på agendaen, ved å utfordre den ofte nærmest komisk klisjefylte kulturelle oppfatningen av hvordan en rapper skal kle seg, oppføre seg og høres ut.

I Vaulars nylig lanserte, mildt surrealistiske og semifiktive nettserie «Ekte mann» diskuterer han nettopp det, samfunnets kjønnsnormer og følelsen av motgang når man ikke oppfyller dem. Under første episode spiller Vaular og kompis Leo Ajkic basket sammen og diskuterer hans korte tennisantrekk à la John McEnroe. Ajkic kommenterer: «Du ser ut som fuckings Donald Duck, man. Du kommer til å fucke opp anklene med de skoene der. Du kommer aldri til å danse igjen sånn som du har lært deg å danse», en referanse til «Det ordnar seg for pappa»-videoen. Vaular kontrer: «Jeg kan gjøre hva som helst i de her klærne.»

Les også

Les også: Norges mest særegne suksesser

I «Ekte mann» snakker han om å ta tilbake «rapgamet», om å ta det tilbake til gaten, men Ajkic insisterer på at Vaulars greie er blitt å synge, at han burde holde seg til det. Machokulturen har han meldt seg ut av.

På sett og vis har han rett, det er lite gangsterrapaktig ved Vaulars nye singel «Heartbreak Hotel», hvor Vinz også er med. «Måtte bli det eg var for å bli det eg ble», er strofen som beskriver det best; Vaular har liksom sluppet tak på rapnormene, og har skapt sitt eget rapgame hvor det er han som definerer spillereglene. Resultatet er elegant, uventet nedpå og fullt av Vaulars karakteristisk lyriske, selvreflekterende tekster. Et løfte om noe godt i vente.