Fører Griegarven videre

Hun er nummer 51 i rekken av A-mollpianister. Det er en imponerende rekke av mesterpianister som har spilt Griegs A-mollkonsert. Gunilla Süssmann både gleder og gruer seg.

Publisert Publisert

PER JON ODÉEN

— Jeg kan ikke la tradisjonen bli en byrde. Det er utfordrende å spille et stykke som blir spilt hvert år og som det knytter seg så mange tradisjoner til. Jeg må våge å gjøre min tolkning av Grieg til min egen, det blir for billig å kopiere andre eller prøve å skape ekstra bravur for å imponere og tekkes. Jeg skal ikke bare gjengi det Grieg har skrevet, jeg må gjenskape hans mesterverk, sier Gunilla Süssmann.

Telefon i fjor

Det var i oktober i fjor at henvendelsen fra Festspillene i Bergen kom om å spille på avslutningskonserten. Et slikt oppdrag er overveldende for en pianist, samtidig er det et tungt ansvar å spille en konsert som blir gjentatt hvert år og er så godt kjent av så mange.

Det er drøssevis av gode ekstrapoeng rundt morgendagens solist i Grieghallen. Gunilla er like gammel som Grieg var da han i 1868 skrev denne friske og overveldende pianokonserten. Gunilla er den første kvinnelige pianist fra Bergen som spiller den på Festspillenes avslutning. Sjefdirigent Andrew Litton i BFO karakteriserer Griegs pianokonsert som et mesterverk:

— Det er derfor den blir spilt så ofte, sier Litton som faktisk ikke har dirigert eller spilt denne konserten i Norge før.

Gunilla Süssmann er fanajente og viste i tidlig alder et sjeldent talent for klaverspill. I gymnastiden gikk hun ikke på musikklinjen på Langhaugen skole, hun var hospitant på Griegakademiet med Audun Kayser som lærer.

— Det er deilig å komme til Bergen igjen. Jeg sette pris på å bo i en relativt liten by som Porsgrunn, det gir tid til ro og konsentrasjon. Men det er klart det er spesielt å spille i hjembyen. Det var her jeg spilte først og det er her jeg er vokst opp.

— Og det er her familie og venner sitter i salen i morgen?

— Det skal nok gå greit, det er mange andre i salen også, sier hun og smiler.

Frisk og ungdommelig

— Hvordan vil du spille pianokonserten?

— Jeg er redd for å bruke for mange og store ord om det. Det er en utrolig frisk konsert, totalt blottet for tunge og mørke sider. Når man arbeider med en konsert som denne, er det som å ha en fugl i bur: man blir kjent med fuglen og kan studere den på nært hold. Men så kan man åpne døren til buret og la fuglen fly. Når man nærmer seg et verk må det alltid være rom for det uberegnelige og spontane, jeg kan ikke si det på andre måter enn at når man er godt forberedt, er det også rom for det lille ekstra. Denne konserten har så mange detaljer og overraskelser og jeg ønsker å formidle de små detaljene like mye som det store overbygget.

— Er du den typen som gjøre visse rutiner før en konsert?

— Nei, det er jo vanlig å ha rutiner. Men jeg passer meg veldig for å havne i en situasjon som kan utvikle tvangstanker.

— Opplever du at tolkningen av denne konserten kan sprike mye?

— Jeg har møtt orkestermusikere i Santiago i Chile som nektet å spille et bestemt sted i notene slik det sto i partituret. Tonespranget var så spesielt for dem at de mente det ble falskt! Men ellers er dette en konsert som alltid får en varm mottakelse verden rundt.

Elitetøv

Du er en ung utøver, synes du at samfunnet gir kunsten den plass den fortjener?

— Det virker som verdens rikeste nasjon opplever at kunst er mindre viktig. Det er vanskelig for oss som spiller klassisk å nå ut, mange mennesker får ikke høre og oppleve orkestrene og musikerne i levende live. Dette pratet om elitekultur er merkelig. Det setter denne rike musikkarven i en bås og lar den være utilgjengelig. Er det noen som synes at fotball bare skal være for eliten fordi det heter eliteserie, elitespillere osv.? Det virker som om mange er i ferd med å miste evnen til å samle seg og konsentrere seg og lytte, vi har ikke tid til noe og er misfornøyd med alt.

— Men er ikke klassisk musikk «vanskelig»?

— Nei, man behøver ikke å poppe opp musikken og lage andre versjoner av musikken. Det er heller viktigere å legge til rette for at musikken blir spilt og fremført slik at det øker forståelsen og gleden ved å høre den spilt. Her kan mye gjøres ennå, men det går på presentasjonen, ikke innholdet, sier Gunilla Süssmann. Nå kribler det i fingrene. Hun må øve.

FRISK GRIEG: sjefdirigent Andrew Litton skal lede orkester og solist gjennom Griegs a-mollkonsert for første gang i Norge. Gunilla Süssmann er den første kvinnelige pianist fra Bergen som spiller Griegs ungdommelige og livsbejaende klavekonsert.<p/>FOTO: ARNE NILSEN

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Weronika (19) ble kvalm og svimmel hvis hun skulle snakke foran klassen. Slik ble hun kvitt frykten.

Tre råd for å bli kvitt sceneskrekken.

Sakene flest leser nå

  1. Hotellene fortsatt hardt rammet av pandemien

  2. Busstreiken er over

  3. Gutten fortalte at han ikke hadde venner. I hallen møtte han dommeren.

  4. Hjemmekontor? Fem ting du aldri bør gjøre på jobbens PC.

  5. Nye koronatester: De er lynraske, billige, enkle og effektive

  6. Fra benken til Milan på to år: Slik reagerer gamle­treneren på komet­karrieren

  1. Konsert