Hevnens pris

Vakkert, nyansert og intenst uhyggelig om overgrep.

VAKKER: "Katalin Varga" forener en eventyraktig stemning med uhygge og thrillerelementer. FILMWEB

Voldtekt og hevn er et så hyppig tema i film at det er blitt en egen sjanger. Men der den jevne voldtekt/hevn-film ofte ender i enten skrekk ("I Spit on your grave"), ekstrem brutalitet ("Irreversible") eller katarsis (Lisbeth Salander-trilogien), velger "Katalin Varga" en helt annen tilnærming – og utgang.

Briten Peter Strickland borer dypt inn i det filosofiske og menneskelige, men uten å bli pretensiøs eller mystisk. På mange måter forener han østeuropeisk film— og litteraturtradisjon (Tarkovskij og Dostojevskij) med britisk films klarhet. Et sobert filmspråk og et usedvanlig vellaget lydbilde gir en film som både er skremmende, vakker og befriende nyansert.

Jaget hjemmefra da ektemannen får vite at Orban ikke er hans sønn, begynner Katalin og Orban en reise med hest og kjerre gjennom et ruralt Romania. Orban tror de skal besøke den syke mormoren. Reisens egentlige mål er Katalins hevn over mennene som forgrep seg på henne.

Formen er en blanding av landeveisfilm og thriller, gitt et uttrykk av folkeeventyr. Like presist som filmen beskriver hvordan overgrepet gjøres til Katalins skam, beskriver den komplikasjonene ved tre sentrale punkt i denne typen fortellinger: At renselsen ved å få hevn er høyst begrenset, at tid fører til endring – hos offer så vel som hos overgriper – og at hevnens pris er stor.

Visuelt og auditivt benytter Strickland to sentrale kontraster: Det lyse, åpne landskapet i området rundt Karpatene satt opp mot bildene av mørk, dyster skog. Ledsaget av tung, sakral musikk skapes intense stemninger, med uhyggen som den mest intense. I andre sekvenser høres et virvar av dyrelyder; fuglekvitter, hundeglam. Stedegne for skogen, landsbyen og bondelandet, men sammen med den menneskeskapte musikken lydlegger de også filmens kjernepunkt: menneskets dyriske side versus kultur og sivilisasjon.

"Katalin Varga" er en type film man vanligvis finner på filmfestivaler. Den henvender seg ikke til et bredt publikum, men vil glede dem som setter pris på velspilte kvalitetsfilmer som utfordrer og innbyr til ettertenksomhet.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening i feltet under.