Nattelangs midt på dagen

Med skildringer av et forkvaklet og lovløst samfunn er Gro Jørstad Nilsens debutroman et grotesk møte.

Publisert: Publisert:

Av Heidi Schetne

— Man har grunn til å være paranoid. Folk følger faktisk med deg hele tiden i små bygdesamfunn i Norge, mener Gro Jørstad Nilsen.

Litteraturviteren og bokanmelderen i Bergens Tidende er nå ute med sin debutroman, «Nattelangs», på Kolon forlag. Hun har mye på hjertet, og liker de tette og groteske beskrivelsene.

Ekskluderingsteknikker

— Hvem som er eksotisk kommer an på hvem som ser og hvor man er, tror Jørstad Nilsen.

Det handler om nettopp det: En mann som fremstår som en totalt fremmed, i kraft av å være sørfra. John er fra Trondheim, og havner i det nordnorske bygden Korsvik med ni hundre innbyggere.

Her skal han arbeide som ingeniør, og fra første dag blir det vanskelig. Butikkdamen flørter med ham, og naturlig nok tillegger han dette noe ekstra. Da han gjengjelder flørtingen på neste bygdefest, kommer han ille ut. Det aksepteres ikke at han legger seg etter en av damene i bygden. John visste imidlertid ikke at damen var gift. Og han er allerede veldig ille ute.

— Det er etisk problematikk. En bok om lovløshet. Om hva som kan skje med et menneske når dets identitet blir visket ut. John er en mann som ikke får ankerfeste, som prøver å etablere grenser uten å lykkes, mener Jørstad Nilsen.

Nå baller det bare på seg. Når John gjentatte ganger blir sett sammen med presten i bygden, også han en søring, sprer nye rykter seg.

«Homsefaen», kaller de ham. Ikke visste John at presten var homofil. De tilbringer tid sammen kun som kamerater. Og begge er de søringer. Men homsestempelet er kommet for å bli.

Homsestempel typisk

— I et machosamfunn skal det lite til for en gutt å bli karakterisert som jentete. Og det å gi hverandre merkelappen «homo» er en hersketeknikk for å ekskludere noen som kan virke truende. Det er en veldig stor psykisk belastning å være homo i Bygde-Norge, mener debutforfatteren, som er opptatt av at Korsvik ikke eksisterer i virkeligheten.

Selv er hun fra Berlevåg i Finnmark, og innrømmer at mange erfaringer hjemmefra danner rammen rundt fortellingen. Spesielt gjelder det alle fordommene som eksisterer. - Slik er det i virkeligheten, mener hun.

John blir snart forfremmet, men mye tyder på at også her er det ugler i mosen. Sannheten er nær sagt grusom. Han klamrer seg til enkeltpersoner han fester lit til, og henger ondskapen på andre. Han blir skuffet, igjen.

Forfatteren mener dette er forbundet med overlevelsesmekanismer. Hun følte komplett avmakt da hun utviklet hovedpersonen, som hun mener er i ferd med å bli fullstendig gal.

Fra to verdener?

Små, norske bygdesamfunn har mye til felles. Det dreier seg om elementer som utvikles under ekstremt isolerte forhold.

Men Gro Jørstad Nilsens skildringer er også karakteristika av nordlendinger versus «søringer». Mannen fra sør, som i utgangspunktet er positivt innstilt til samfunnet han kommer til, har sterk vilje. Han vil ikke resignere. Rundt ham ulmer det. Folk ønsker ham bort; han passer ikke inn hos dem.

— Det handler om makt og avmakt. Han knekker ikke kodene for dette samfunnet, og det må han for å overleve.

Når søringen blir utstøtt som i denne boken, vet de ikke hvordan de skal hjelpe ham. De klarer ikke å se ham - og de har ikke språk for enkeltmennesket. Det som er sikkert, er at det oppstår en nord-sør-konflikt.

Forfatteren har et litt ambivalent forhold til dette, siden hun selv har flyttet «sørpå». Og hun ser ting annerledes fordi hun kjenner kodene.

— Mange nordlendinger ønsker å leve opp til myten av seg selv som annerledes, som frekke i kjeften, eller når det gjelder nordnorske jenter: Som frisinnete kvinner.

Søringer oppleves som unyanserte i nord, og nordlendinger oppleves som unyanserte i sør, konkluderer Gro Jørstad Nilsen.

<b>DEBUTERER:</b> Gro Jørstad Nilsen, litteraturviter og bokanmelder i BT, er ute med sin debutroman. «Nattelangs» handler mye om forholdet mellom nordlendinger og «søringer». FOTO: HELGE SKODVIN

Publisert: