Auroras nye plate er uimotståelig

Artisten Aurora har aldri stått klarere frem enn nå.

Denne artikkelen er over to år gammel

Aurora blir liksom av vane plassert inn i et eventyrlig univers som hun egentlig har lagt bak seg. Det betyr også at det «barnlige» og naivistiske for lengst har blitt forlatt til fordel for dypere spørsmål. Albumet «Infections Of A Different Kind (Step 1)» fra forrige høst leflet med klimapolitikk, kjønnsroller og andre eksistensielle spørsmål – med stor suksess.

Det bekreftet at Aurora er langt fra en døgnflue.

Selv om hennes vokalmuskler fortsatt imponerer, er det i stadig større grad talentet for låtskriving som gjør at hun utmerker seg. Der «Step 1» hadde et bredt perspektiv på verden, dukker «A Different Kind of Human (Step 2)» under overflaten.

Det vi finner er langt fra naivt. Vi får se uante sider av artisten, og det er fortryllende. Låter som «Animal» utforsker en primal hunger etter kjærlighet og nytelse, og det som river oss mellom de to. Låtens intense driv og sildrende lengsel gjør den til en av platens definitive høydepunkt. Aurora lister seg under huden på lytteren.

En form for sensualitet er en rød tråd gjennom platen, blant annet på fabelaktige «Hunger». Låtens skala er liksom mindre, som om de voldsomme virkemidlene hun er så kjent for er skrudd ned. Det gjør den særlig intim og forførende når hun synger: «I’ve been born for some time and I’ve got death on my mind. Come and follow me.» Hun omfavner i større og større grad sin mørke side og lar den spille ut i låtene, mer enn ofte med et humoristisk blikk på våre mindre flatterende lyster.

Denne gang dykker hun dypere ned i vår indre natur, uten å forlate klimaet som tema. Hun gir det menneskelige kvaliteter for å trekke linjer mellom de to. Vi er en og samme. Aurora påpeker at vi behandler vårt miljø like dårlig som vi behandler hverandre, som på «Apple Tree».

Låten «The Seed» er kanskje det fremste på dette temaet, men den er så bokstavelig at den nesten bli banal. Den blytunge beaten og de språklige bildene er så dramatiske at lite blir overlatt til fantasien. Det kjennes unødvendig når «A Different Kind of Human (Step 2)» gang på gang beviser at man ikke behøver å gjøre det helt åpenbare for at lytterne skal være med.

Aurora har aldri stått klarere som artist enn nå, og det er hennes mest autentiske verk så langt. Det er et dynamisk album som for alvor går vekk fra den utstuderte radiohitformellen. «A Different Kind of Human (Step 2)» viser hele bildet av artisten heller enn nøye utvalgte snapshots. Det gjør den simpelthen uimotståelig.