Fire forlag får kjempebot for ulovlig samarbeid

Konkurransetilsynet mener Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Schibsted må betale gebyrer på tilsammen 32 millioner kroner. Alle forlagene sier seg uenige.

MILLIONBØTER: Sehesteds plass i Oslo er sentrum for norsk forlagsvirksomhet, men Gyldendal til venstre og konkurrenten Aschehoug til høyre. Georgsen Tone / Norli Kristin

  • Øystein Aldrige
  • Mina Hauge Nærland

– Forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Schibsted Forlag har brutt konkurranseloven. De har samarbeidet om en kollektiv boikott av distributøren Interpress, og utvekslet konkurransesensitiv informasjon.

Det melder Mads Magnussen i Konkurransetilsynet i en pressemelding onsdag.

Tilsynet mener boikotten gikk ut på å ikke levere bøker til én av to distributører. Interpress var frem til høsten 2014 den eneste reelle konkurrenten til Bladcentralen. De fire forlagene var alle eiere av sistnevnte.

Schibsted Forlag er i etterkant tatt over av Vigmostad & Bjørke.

– Alvorlig brudd på konkurransereglene

Interpress, som var et selskap i Reitan-gruppen, distribuerte bøker til kiosker, dagligvarebutikker, postkontor og bensinstasjoner. Selskapet ga opp sin virksomheten i 2014.

Dermed var Bladcentralen, som eies av de fire store forlagene og som i all hovedsak distribuerte bøker fra disse, det eneste selskapet igjen i dette markedet.

Da Interpress ble lagt ned, mistet mindre forlag som Juritzen og Kagge sin mulighet til å få bøkene ut i andre kanaler enn bokhandlene.

Konkurransetilsynets gebyrer er basert på forlagenes omsetning og fordeler seg slik:

  • Aschehoug: 9,66 millioner kroner
  • Cappelen Damm: 9,1 millioner kroner
  • Gyldendal: 7,88 millioner kroner
  • Schibsted Forlag: 4,56 millioner kroner

– Konkurransebegrensende samarbeid er et alvorlig brudd på konkurransereglene. Gebyrene på tilsammen 32 millioner kroner understreker dette, sier Nese i Konkurransetilsynet.

Razzia hos forlagene for tre år siden

Konkurransetilsynet gjennomførte 8. og 9. april 2014 en razzia hos de involverte forlagene.

Etter å ha gjennomgått materialet som ble beslaglagt og gjennomført en rekke avhør, varslet Konkurransetilsynet i fjor milliongebyrer til de fire forlagene.

Cappelen Damm: Uenige i vedtaket

Cappelen Damm, som er Norges største forlag, skriver i en pressemelding at de er uenige i milliongebyret fra Konkurransetilsynet. De mener begrunnelsen for gebyret er basert på feil forståelse av faktiske forhold og hendelsesforløp.

Forlaget mener å ha dokumentert at de ikke har deltatt i noen form for koordinering av hva forlagene skulle foreta seg når det gjelder Interpress.

– Cappelen Damm har ikke levert via Interpress på mange år. Bakgrunnen for dette er at Interpress, etter vår mening, har hatt for høy retur, for høye kostnader og svake administrative rutiner, sier administrerende direktør Tom Harald Jenssen i pressemeldingen.

Gyldendal: – Ingen lovovertredelser

Gyldendal mener det for deres del ikke foreligger grunnlag for å konstatere noen lovovertredelser i saken, hverken i form av samarbeid om kollektiv boikott av Interpress eller informasjonsutveksling i strid med konkurranseloven.

– Gyldendals kommunikasjon med andre forlag i saken har ikke gått utenfor det eierforlag lovlig kan diskutere i kraft av sitt eierskap i Bladcentralen og Bestselgerforlaget. Videre har Gyldendal ikke deltatt i noen kollektiv boikott av Interpress, skriver forlaget i en pressemelding.

Gyldendal besluttet i 2013 å avvikle samarbeidet med Interpress Norge AS.

Aschehoug: Overrasket og uenige

Aschehoug skriver i en pressemelding at de er overrasket over Konkurransetilsynets konklusjon.

– Vi er uenige i det faktum og den rettsanvendelse tilsynet har lagt til grunn. Aschehoug har alltid arbeidet for bredest mulig utvalg i alle salgskanaler. Vi har hele tiden levert bøker til Reitan-eide Interpress og alle utsalgssteder i massemarkedet, og har ikke deltatt i en påstått boikott.

Konsernsjef Mads Nygaard mener saken er blitt snudd helt på hodet.

– Aschehoug har aldri ønsket å begrense antallet utsalgssteder eller svekke konkurransen i massemarkedet, skriver han.

Schibsted: – Uenige i vedtaket

Forlegger Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke sier Konkurransetilsynets vedtak gjelder en hendelse som fant sted før de kjøpte Schibsted Forlag i juni 2015.

– Dette blir håndtert av Schibsted. Det er de som kommuniserer med Konkurransetilsynet. Saken får dermed ingen økonomisk konsekvens for oss, sier Vigmostad.

Kommunikasjonsdirektør Anders Rikter i Schibsted ASA skriver i en e-post til Aftenposten at Schibsted er ansvarlige i saken, selv om forlaget er solgt til Vigmostad & Bjørke.

– Vi var uenige i tilsynets foreløpige vedtak både når det gjaldt skyldspørsmål og gebyrstørrelse. Dette gikk vi inn på i vårt tilsvar, men vi konstaterer at vi dessverre ikke er blitt hørt, skriver Rikter.

Schibsted, som for øvrig også eier Aftenposten, er ikke lenger er en aktør i norsk bokbransje.

Både Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Schibsted varsler at de skal gå grundig gjennom vedtaket før de bestemmer seg for hva de gjør videre. Konkurransetilsynets vedtak kan bringes inn for retten, og det kan overprøves av domstolene.