— Vi kan være stolte av Bergen som hovedstad, sier Anna Elisa Tryti, fylkesdirektør for kultur i Hordaland. Hun er også bergenser, middelalderhistoriker og tidligere arbeiderpartipolitiker.

I fredagens BT sa en rekke prominente akademikere, blant andre professor i historie ved UiB Geir Atle Ersland og professor i sammenliknende politikk Frank Aarebrot, at Bergen ikke kan kalles hovedstad i middelalderen, slik det står i en rekke oppslagsverk, aviser og undervises på skolen.

Men det er kanskje håp i et hengende snøre.

Anna Elisa Tryti har bestemt seg for å komme hjembyen til unnsetning. Hun tar til motmæle mot professorene.

— Visst kan vi kalle Bergen hovedstad i en kort, men viktig periode i norsk historie: Da den tidens statsmakt gradvis var bygget opp gjennom kongedømme og kirke og var synlig og organisert til stede på et fortettet område; Holmen, med Håkonshallen og de kirkelige anleggene, skiver hun i en e-post hun sender til BT fredag morgen. Fylkesdirektøren er tidligere forsker på kirken i middelalderen.

Hovedstad i taler

Ingen bestrider at Bergen var den viktigste byen i Norge i seinmiddelalderen. Men kongen hadde fortsatt ikke fått et fast tilholdssted og reiste rundt med mesteparten av det lille byråkratiet som fantes mellom byene Bergen, Tønsberg og Oslo. Selv om kongen var mest i Bergen, mener historieprofessorene og statsviterne BT har snakket med at det er misvisende å omtale Bergen som hovedstad. Det mener ikke Tryti.

— Bergen var ikke bare hovedstad i Norge, men i et stort Nordsjøvelde, sier den tidligere Ap-toppen, som har omtalt Bergen som hovedstad i en rekke festtaler.

— Og det kommer jeg til å fortsette å gjøre.

London norsk hovedstad?

Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB, aviser det hele.

— Man kan ikke snakke om en hovedstad hvis vi ikke har en stat, og det hadde fortsatt ikke Norge utviklet i middelalderen. Skal man legge et så løst begrep til grunn for ordet «hovedstad», var jo London hovedstad for Norge mellom 1940 og 1945, fordi kongen og regjeringen oppholdte seg der, sier Aarebrot.

— Byråkratiet som fantes var dessuten utlånt av kirken, som hadde sentrum i Nidaros. Et statlig, bofast byråkrati, som er nødvendig for å kalle en by hovedstad, får vi først på 1600-tallet, og det i København, sier statsviteren.

Geir Atle Ersland, professor i historie ved UiB, lar seg heller ikke overbevise.

— Det er simpelthen ikke mulig å føre dagens hovedstadsbegrep tilbake til middelalderen, sier professoren.

Han synes diskusjonen har lite for seg.

— Bergen har så mye historie det går an å være stolt av. Det å tviholde på forestillingen om Bergen som hovedstad er en helt unødvendig avsporing i den sammenheng, sier han.

Verdiskapning

Det synes ikke Tryti.

— På Vestlandet har vi de tre viktigste eksportfylkene i landet. Det er her verdiskapningen skjer. Så hvorfor skal vi da si fra oss en historie der vi også har vært hovedstad? Det skal mer til enn en teoretisk nyanse med begrepet hovedstad for å endre på det. I kraft av å være tyngdepunkt i riket på 1200 tallet, økonomisk, politisk og administrativt og hovedsete for kongen og hans hoff, kan Bergen absolutt kalles hovedstad for en periode, sier hun.

Hun mener at Bergen var hovedstad frem til 1319, da Norge og Sverige fikk felles konge. Deretter var Oslo og Bergen en stund hovedstad for hver sin landsdel, ifølge henne.

— Så med andre ord kan folk i Oslo feire 700 årsjubileum som hovedstad igjen om fem år?

— Ja, det kan de.

NEI DA: Geir Atle Ersland, professor i historie, og Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, begge ved Universitetet i Bergen, er to av akademikerne som er helt klare på at Bergen aldri var hovedstad i middelalderen.
Leif Gullstein