Hør hva som skjer

En kjenningsmelodi kan ikke vare evig, vet du.

RØDT LYS: Når vignetten spilles av, skjerpes alle sanser i nyhetsstudioet. Men hva skjer med kjenningsmelodien når sendingen er slutt? Rune Sævig

Eirik Kydland

Du hører den kanskje fra stuen mens du smører deg en skive og trakter kaffe på kjøkkenet. Den korte, men lett gjenkjennelige trudelutten fra TV-apparatet. En metallisk og streng, men samtidig tillitvekkende snutt som varsler at nyhetssendingen begynner. Takket være kjenningsmelodien lokkes du nærmest instinktiv til – eller flykter kanskje bort fra – det som skal vises på skjermen.

Uansett utfall er poenget med en slik vignett å annonsere det som skal komme. Som en diskré, men tydelig fortaler som ikke ønsker å komme i veien for hovedattraksjonen. «Hysj, hysj, hysj! Vær stille som mus»: Et nyttig varsel på lik linje med vekkerklokken eller brannalarmen. Derfor er det kanskje lett å tenke på disse musikkstykkene som lite annet enn bruksmusikk, som reklamesnutter uten kunstnerisk verdi. Men kan ikke også vignetten ha sjel og skjønnhet?

Kyss og jazz

For det første er mange kjenningsmelodier basert på utdrag fra allerede eksisterende låter eller komposisjoner. Listen over eksempler er endeløs, men velkjente varianter er for eksempel TV-programmet Migrapolis sin bruk av tyrkiske Tarkans kysselåt «Samarik» eller Reiseradioens tema som er basert på storbandjazz-låten «The Kid from Red Bank» med Count Basie. Thomas Seltzers Trygdekontoret, som startet opp igjen denne uken, har brukt både rockelegendene i Motörhead og den franske elektronikaartisten M83 i sin intro. Her dreier det seg om å finne et passende musikalsk tema fra et rikholdig platearkiv og klippe til et egnet utdrag.

Andre ganger er det imidlertid kunstnere og komponister som står bak de små stykkene musikk som fyller vår mediehverdag. Ta TV 2-nyhetenes vignett, for eksempel. Den er skrevet av britiske David Lowe. Han fungerer nærmest som en huskomponist for den britiske rikskringkastingen, BBC, og har blant annet laget den karakteristiske vignetten for kanalens nyhetssendinger. I et intervju med nettstedet No More Craps forklarer han inngående sine kunstneriske ambisjoner bak den cirka ti sekunder lange snutten. Og her er det ikke snakk om noe som er kjapt sammenskrudd ved datamaskinen.

Mot en løsning

Med BBC World News-vignetten ønsker Lowe å skape en følelse av tyngde og autoritet ved hjelp av strykere, mens akkordene skal markere en bevegelse fra fare og usikkerhet mot en trygg løsning. Videre vil han gi vignetten en groove som skal gi assosiasjoner til fart og utrykning. Han har også bevisst brukt en «etnisk rytme» for å skape gjenklang hos seere og lyttere fra så mange ulike kulturer og nasjoner som mulig. En hel dramaturgi ligger altså til grunn for den vesle musikkbiten. Det er så man tar seg i å lure på hvilke betraktninger Lowe gjorde seg da han skrev det som er hans største konvensjonelle hit, nemlig Touch and Gos storselgende raritet «Would You Go To Bed With Me» fra 1998.

En norsk ekvivalent til David Lowe kan vi finne i for eksempel musikkprodusenten Marius Hansen. Han har laget kjenningsmelodier for et tresifret antall programmer på NRK, alt fra Sportsrevyen til Radioresepsjonen og diverse store idrettsarrangementer. Hansen hadde også på 90-tallet fingrene borti eurodance-prosjektet Infinity.

Som en gammel kjole

Det er da gjerne også komponister innen elektronisk musikk og samtidsmusikk som er gjengangere innen feltet. Ikke bare sørger vignettmekkingen for melk til frokostblandingen, den har også fungert som en arena for fri eksperimentering med lyd, produksjonsteknikker, elektronikk og utforsking av studioet som et instrument i seg selv. Det er ikke uten grunn at samtidsmusikkpionerer som Arne Nordheim, Bjørn Fongaard og Knut Wiggen brukte tid på å lage vignetter og jingler for NRK og Svensk Radio. Samtidig finnes det også eksempler på kjenningsmelodier spilt på mer tradisjonelle instrumenter. Visste du for eksempel at Turboneger-gitarist og BT-spaltist Knut Schreiner sto bak vignetten til Fredrik Skavlans Først & Sist-program?

Som musikkelsker kan man kanskje bli noe vemodig ved tanken på mengden vignettmusikk som produseres, brukes, kastes og glemmes. Disse forgjengelige kunstverkene som byttes ut og skrinlegges når en programpost skal fornye sin profil eller legges ned. Husj, rett i søppeldunken med deg, sammen med de visne blomstene på bordet og den utdaterte kjolen til programlederen. Så mange lyttere, men så få som faktisk hører etter .

Nostalgi, ultra

Heldigvis finnes det folk som tar vare på slik musikalsk drivved. Det finnes etter hvert en rekke samleutgivelser med såkalt bibliotekmusikk – bestillingslyd komponert til hørespill, reklamefilmer eller instruksjonsvideoer – og nylig ga plateselskapet Soul Jazz ut en dobbelplate med den megetsigende tittelen «TV Sound and Image. British Television, Film and Library Composers, 1955–78». Utgivelsen bretter ut et imponerende mangfold og en besnærende musikalitet, og minner oss også på hvilken nostalgisk og sanselig kraftpakke en gammel vignett kan være.

Dette vet dagens popartister å utnytte. Ta for eksempel tidstypiske Kindness fra England, som på sin debutplate av året gjør en nydelig, drømmende tolkning av kjenningsmelodien til TV-serien Eastenders. Også Simpsons-melodien (av filmkomponist Danny Elfman) er fortolket av band som Green Day, Sonic Youth og Los Lobos. Her verdsettes og foredles vignettmusikken. Den gis nytt liv utenfor skjermen.

David Lowes vignett på TV 2-nyhetene synger derimot på siste verset. I løpet av høsten skal kjenningsmelodien byttes ut med en ny, som et ledd i en større omlegging av kanalens nyhetssendinger. Noe stort savn for musikkhistorien er det kanskje ikke, men send gjerne en varm tanke til Lowe neste gang du hører det klinger av fart og utrykning fra TV-skjermen.

Hva er din favorittvignett? Si din mening!