10-9-8-7-6-5-4-3-2-1— FRAAAAAAANK

Frank Aarebrot var definitivt på hjemmebane da han entret podiet i Teglverket på Kvarteret i kveld. På en tronelignende stol, omgitt av dyp rød fløyel tok han med den største selvfølgelighet rollen som hele nasjonens historieforteller.

200 år med norgeshistorie presentert i løpet av 200 minutter, direktesendt på NRK2. Slikt blir det TV-historie av.

Se video til høyre

Lang kø

— Jeg har store forventninger. Frank Aarebrot er en utrolig kunnskapsrik person. De fleste andre ville nok fått problemer med en slik oppgave, men ikke Aarebrot. For han tror jeg det verste blir mangelen på røykepauser, sier Oskar Hjartåker.

Studenten i Sammenliknende politikk hadde møtt frem tidlig for å sikre seg en sitteplass med utsikt. Det var nødvendig. Allerede en time før sendingen startet, strakte køen seg opp trappen og ut gjennom lokalene på Kvarteret.

— Aarebrot har sansen for detaljer. Jeg regner med at han vil gå i dybden og snakke om byggingen av nasjonalstaten, sier Hjartåker.

Hoppet over mange navn

Også Knut Norheim sikret seg en av de cirka 100 sitteplassene.

— Interessen for dette arrangementet skyldes først og fremst superstar-faktoren til Frank Aarebrot, mener han.

Hovedpersonen selv tok oppstyret med tilsynelatende stor ro. Å snakke over tre timer på direktesendt fjernsyn er ikke så mye verre enn å holde foredrag for studentene på Universitetet, ifølge Aarebrot.

— Det er jo helst mediene som gjør dette til noe spesielt. Jeg holder jo tilsvarende foredrag for studentene hver tredje uke, så for meg er dette noe jeg er vant til å gjøre, sier han.

Professoren var riktignok litt bekymret for at noen av tilhørerne skulle bli snurt fordi nettopp deres helter var utelatt av historien.

— Jeg hopper over flere av mine egne helter også. Dette er jo ingen kåring av historiens mest betydningsfulle personer. Det viktigste er å trekke frem de som på ulikt vis illustrerer utviklingen, understreker han.

Demokrati og uavhengighet

Nasjonal uavhengighet og demokrati var hovedtema under gårsdagens maratonforelesning.

— Fra et statsvitenskapelig synspunkt handler de siste 200 årene om to store prosjekter som startet i 1814, nemlig veien frem til nasjonal uavhengighet og utviklingen av et demokratisk samfunn. Begge disse prosjektene har kommet langt, med enkelte tilbakeslag underveis, men er fremdeles ikke ferdig utviklet, understreker professoren.

Å skulle forutsi utviklingen de neste 200 årene er langt vanskeligere enn å gå gjennom det som ligger i fortiden, selv for en professor i sammenliknende politikk.

— Det eneste jeg er sikker på er at de som lever da, vil tenke at vi som lever nå må ha vært bisarre og merkelige. Akkurat på samme måten som vi synes at nordmenn anno 1814 var rare, sier Aarebrot.