Romantikk og komikk på tysk

Romantikk og komikk på tysk

MORO MED TOURETTES: Som relasjonsdrama fungerer "Vincent til ha(v)" greit, det er verre når filmen vil være komedie. Den tyske bannskapen fra Tourettes-plagede Vincent banneutbrudd faller latterløst mot bakken fortere enn du kan si <i>scheise.</i> FILMWEB

Vi skal være veldig forsiktige med å generalisere ulike folkeslags egenskaper, men vi kan vel si at tyskere ikke vanligvis forbindes med sin sterke humoristiske sans. "Vincent vil ha(v)" har fått det tyske publikumet til å strømme til kinoene. Og det er blandingen av drama og romantikk, pakket inn i en passende dose komikk, som har fanget tyske kinogjengere og kritikere. Sett utenfra føles imidlertid ikke filmens komiske elementer spesielt finstemte.

Vincent (Florian David Fitz) er en ung mann med Tourettes syndrom. Han har akkurat mistet moren og takler dødsfallet dårlig, til sin karrierefokuserte politikerpappas (Heino Ferch) store irritasjon. Vincent blir plassert på en institusjon med andre unge mennesker som ikke takler livet spesielt bra, der blir han kjent med anorektiske Marie (Karoline Herfurth) og den sterkt nevrotiske Alex (Johannes Allmayer). De tre velger etter hvert å flykte fra institusjonen, de stjeler en bil og kjører sørover, mot Italia og havet. Vincents far tar opp jakten på tre, han er midt i en viktig valgkamp og har ikke råd til å la sønnen skade familienavnet. Han får med seg den velmenende Dr. Rose (Katharina Mueller-Elmau) fra institusjonen som vil hindre at sykehusets navn og rykte blir ødelagt.

"Vincent vil ha(v)" er på mange måter en klassisk roadmovie. Men der sjangeren vanligvis gir oss åpne amerikanske sletter, kjører vi her rundt i et vakkert alpelandskap. Trekløveret som har rømt fra institusjonen nyter motorveiens frihet, men de må samtidig overvinne flere hindre for å komme seg videre.

Som relasjonsdrama fungerer "Vincent til ha(v)" greit, det er verre når filmen vil være komedie. Alex skal være filmens store komiske alibi, han er en slags tysk utgave av Elling og mye av komikken sentrerer rundt hans nevroser. Men denne Elling-karakteren blir dessverre for stereotyp til at den er noe morsom. Det virker også som om filmskaperne vil ha oss til å le av noen av den Tourettes-plagede Vincents banneutbrudd, men den tyske bannskapen faller imidlertid latterløst mot bakken fortere enn du kan si scheise. "Vincent vil ha(v)" har fine elementer, men komisk timing er ikke blant dem.

Er du enig med vår anmelder?